Studiesamling og pepperkakebaking

Denne helga har vært begivenhetsrik. På torsdag kveld reiste jeg til Halden for å være med på den siste studiesamlingen før eksamen. Svært nyttig og lærerikt! Synes jeg har lært så mye, at jeg tror jeg skal greie å stå :-) Etter samlingen på fredag, dro jeg over til den andre siden av Oslofjorden, til Sandefjord, for å besøke min kjære svigerinne, Doris. Hun er sveitsisk, og jobber som tysklærer i videregående skole. Det var veldig interessant og lærerikt å snakke med henne. Hun er en utrolig flink og engasjert lærer! Hvem skulle tro at tysk grammatikk kan være så interessant, at det er vanskelig å rive seg løs for å komme seg i seng en lørdagskveld. Men sånn var det altså!

Doris hadde fire herlige barnebarn på besøk, og på lørdag formiddag fikk jeg være med og bake pepperkaker sammen med dem. Vi storkoste oss, og mange fine pepperkaker ble det også. Nikolai foreslo at vi skulle lage vinduer med sukkertøy i. Det var en god idé. Vi knuste noen kjærlighet-på-pinne i ulike farger, og fylte inni vinduene. Når pepperkakene ble stekt, smeltet sukkertøyet, og ble til flotte, fargede vinduer. Med pepperkakelukt og glade barn, var det som om julestemningen begynte å krype litt under huden på meg. Men så er det jo bare en uke igjen til første søndag i advent.

Morgentanker

Lyset her i Trøndelag er så vakkert i november. Det er spesielt vakkert om morgenen, med det blå lyset som omgir oss, og himmelen som lyser i alle regnbuens farger av solstrålene. I dag morges måtte jeg gå meg en tur ut og fotografere. Her er noen av resultatene.

 I slike stille morgentimer, med vakkert lys og farger, opplever jeg skaperverkets storhet ennå sterkere enn til vanlig. Jeg føler meg fryktelig liten i den store sammenhengen. Jeg ble minnet på Salme 8:
4 Når jeg ser din himmel, et verk av dine fingre,
månen og stjernene som du har satt der.
5 Hva er da et menneske - at du husker på det,

et menneskebarn – at du tar deg av det?

Selv om man føler seg liten og ubetydelig, er det godt å vite at jeg er sett og elsket av Gud. Ja, selv om jeg vil prøve å skjule meg for ham, så ser han meg.  I Salme 139 beskrives dette så vakkert: 

Herre, du ransaker meg og du vet –

          

     2 du vet om jeg sitter eller står,

          på lang avstand kjenner du mine tanker.

          

     3 Om jeg går eller ligger, ser du det,

          du kjenner alle mine veier.

          

     4 Før jeg har et ord på tungen, Herre,

          kjenner du det fullt ut.

          

     5 Bakfra og forfra omgir du meg,

          du har lagt din hånd på meg.

          

     6 Det er et under jeg ikke forstår,

          det er så høyt at jeg ikke kan fatte det.

          

     7 Hvor skulle jeg gå fra din pust,

          hvor kunne jeg flykte fra ditt ansikt?

          

     8 Stiger jeg opp til himmelen, er du der,

          legger jeg meg i dødsriket, er du der.

          

     9 Tar jeg soloppgangens vinger

          og slår meg ned der havet ender,

          

    10 da fører din hånd meg også der,

          din høyre hånd holder meg fast.

          

    11 Jeg kan si: «La mørket skjule meg

          og lyset omkring meg bli natt.»

          

    12 Men mørket er ikke mørkt for deg,

          natten er lys som dagen, mørket er som lyset.

          

    13 For du har skapt mine nyrer,

          du har vevd meg i mors liv.

          

    14 Jeg takker deg for at jeg er så underfullt laget.

          Underfulle er dine verk, det vet jeg godt.

          

    15 Knoklene mine var ikke skjult for deg

          da jeg ble laget på hemmelig vis og vevd dypt i jorden.

          

    16 Dine øyne så meg da jeg var et foster.

          Alle dager er skrevet opp i din bok,

          de fikk form før én av dem var kommet.

          

    17 Dine tanker, Gud, er dyrebare for meg,

          summen av dem er ufattelig!

          

    18 Teller jeg dem, er de talløse som sand,

          blir jeg ferdig, er jeg ennå hos deg.

Liljen

Høsttanker

Høsten er kommet for alvor! Det merkes på temperaturen som kryper stadig nærmere null. Det merkes på mørket som korter inn dagene i begge ender. Det merkes på trærne som forbereder seg på kulda, med fargesprakende løvverk. Hele naturen legger seg liksom til ro: fuglekvitteret stilner, plantene slutter å gro, alt blir liksom så stille... Både vemodig og vakkert. En tid for å høste inn fra naturen. En tid for ettertanke, som om naturen minner oss om at livet også har sine årstider.

Når livets høst kommer, vet vi at vinteren er nær. Like så sikkert som livet, er også døden. Når livets vinter kommer, sovner vi alle inn. Heldigvis er ikke vinteren enden. Gud skaper en ny vår, der vi skal stå opp igjen for å leve med ham i evighet. 

Nydelige høstfarger innover Trondheimsfjorden i dag morges.

Studiesamling og venninnebesøk

Denne helga har jeg vært på tur sørover i Norge. Først var jeg på studiesamling i Halden. Jeg reiste med fly og tog, og var fremme i Halden sent torsdag kveld. Hele fredagen gikk med til studiesamlingen. Egentlig er studiet mitt et nettbasert studie, og samlingene er frivillige, men det har så langt vært veldig nyttig og lærerikt å delta. Vi har flinke lærere som setter ting i system, og gjør at jeg får nytt mot... Det er veldig mye arbeid og ganske tøft å studere språk alene, så jeg kommer nok til å reise på samlinger videre også.

På fredag kveld dro jeg med toget til Fredrikstad for å besøk ei veldig god venninne. Der var jeg til søndag morgen. Det er så hyggelig å få tilbringe litt tid sammen med henne. Her er vi på byvandring i Fredrikstad.

 Litt cappuccino og mocca kan man jo unne seg når gode venninner møtes.

Ikke en spurv til jorden

I går da jeg satt i stua og jobbet med studiene mine, fløy plutselig en liten fugl med full fart rett inn i vinduet. Jeg måtte legge fra meg bøker for å gå ut og se. Dessverre fant jeg fuglen død på bakken nedenfor vinduet.

Denne opplevelsen satte tankene mine i sving. Jeg tenkte på livet og døden, og på Jesu ord om ikke å bekymre seg for morgendagen. Herren har omsorg for alt som lever, ja, selv småspurvene sørger han for. Livet er så skjørt. I et øyeblikk er vi i live, og i det neste er vi ikke mer. Vi vet ingenting om morgendagen. Alt vi har er øyeblikket her og nå. Jeg kom også til å tenke på sangen "Ikke en spurv til jorden". Denne sangen har betydd mye for meg, spesielt i perioder når livet har vært vanskelig. Teksten på sangen står nedenfor bildene.

Ikke en spurv til jorden

Tekst: Ingeborg Prytz Fougner

Ikke en spurv til jorden 

uten at Gud er med.* 

Ikke en sjel mot døden 

uten hans kjærlighet! 

Ikke en blomst er visnet, 

ikke en tåre falt 

uten at Gud vet om det, 

han som er over alt. 

[* Matt 10, 29]

Tro det når stormen herjer 

bladløse vintertrær! 

Tro det når brenning bryter 

over de nakne skjær! 

Tro det når ubeskyttet 

midt i en kamp du står. 

Tro det når helt alene 

du med en smerte går.

Tro det når noe brister 

uten å vokse frem. 

Tro det når noen mister 

det som var alt for dem! 

Tro det når håp går under 

uten å reise seg: 

Ikke en spurv til jorden! 

Det er et ord til deg. 

Sangen finnes i flere melodiversjoner, og her kan du høre en av dem. 

Halden

Så er to dager studiesamling i Halden over, og jeg er på tur hjem igjen. Jeg har nok kjørt forbi denne byen for en del år tilbake, men ikke gått rundt og sett meg om. Nå har jeg endelig fått tid til det, og inntrykket er svært positivt. Virkelig en småkoselig, liten by! Festningen som ligger og vokter byen, gir en følelsen av historisk magi og kontakt med svunne tider. Ja, Halden besøker jeg gjerne igjen.

Her er et bilde av byen, tatt fra festningen i går kveld.

Og her er festningen, fotografert fra byen i ettermiddag.

Og til slutt må jeg ta med denne flotte erklæringen, som jeg så i et blomsterbed da jeg spaserte fra Høyskolen og ned til byen i ettermiddag: Gud med oss!

Reise med tog

Tyskstudiene mine starter i dag, og i går reiste jeg til Halden for å være klar og på plass. Egentlig er det et nettbasert studie jeg begynner på, men noen samlinger er det allikevel, og da er altså studiestedet Høgskolen i Østfold. Det er ganske langt å reise fra Trondheim til Halden med tog, så jeg bestemte meg for å kjøpe komfort-billett. Vet ikke om komforten var bedre enn ved vanlig billett, og kaffe-, te- og avistilbudet benyttet jeg meg ikke av, men det var veldig greit å ha strømuttak og internett på hele turen. Ikke noe problem å reise langt med tog da. Det kostet bare 90 kroner ekstra, og det var det verd. Å reise med tog er en behagelig måte å reise på. Det var stille og rolig, og masse fint å se, med et landskap som forandret seg utenfor vinduet hele tiden. Joda, en sånn reise kan jeg godt gjøre igjen. Her er utsikten over en del av Mjøsa.

På hjemreisa blir det natt-tog med sovekupé for meg. 

Sommeren går mot slutten

Så er sommerferien over, og et nytt arbeidsår er begynt. Det er både litt vemodig og godt på samme tid. På arbeid er det hyggelig å treffe igjen kolleger, og komme gang og i riktig rytme igjen. De mørke, varme sommerkveldene på denne tida innbyr til masse hygge, gjør godt for kropp og sjel, og er gode minner å ta med seg inn i vinterhalvåret. De må nytes, om man har tid eller ikke, med ild på utepeisen, levende lys og kanskje et pledd rundt skuldrene...

Allikevel er det vemodig når sommeren er på hell, og man går mot kaldere og mørkere tider. Vemodig at tiden flyr avsted, og det er umulig å stoppe den, ikke en gang et sekund. Vemodig at ennå en sommer renner ut i historien, og at det er et helt år til neste gang. Vemodig at man blir litt eldre for hver ny sommer... Vil liksom ikke gi helt slipp på denne fine årstida. Synes Höstvisa beskriver det så vemodig og vakkert. (Klikk på linken, så kommer du videre til sangen).

Fartsbot

I går skjedde det... For første gang i mitt liv har jeg fått fartsbot! Ola og jeg var på tur til tannlegen på Levanger. Endelig hadde vi mannet oss opp til å dra dit, etter mange år uten undersøkelse av tennene. Ola kjørte bilen til vi kom til Skarnsundbrua. Han var trøtt, og derfor skulle jeg kjøre videre. Jeg kjørte som vanlig, og prøvde å holde fartsgrensene. Rett før oss kjørte en bil av akkurat samme merke og farge. Det var en eldre dame som kjørte fort! Hun passerte flere biler foran, og forsvant fort ut av syne. Da vi kjørte ut på E6 ved Røra, så vi at den eldre dama lå rett foran oss igjen. "Hun må ha gjort et stopp", sa jeg til Ola. Vi hadde fulgt køen, og ikke kjørt fortere enn de vi kjørte sammen med.

Noen hundre meter lenger fremme ble jeg vinket inn av politiet, mens den eldre damen fikk kjøre videre. Det vil si, han vinket inn begge bilene, men det så ut som om han nølte litt da han så at de var like. Så fikk den eldre damen kjøre(hun som virkelig hadde råkjørt hele veien!), mens jeg måtte ta straffen. Det var altså radarkontroll, og jeg hadde kjørt i 76 km/h i 60-sonen, ble det påstått. Selvfølgelig måtte jeg godta boten, men jeg sitter igjen med følelsen av at jeg tok straffen for noen andre... Lurer på om det går an at de tar feil bil? Jeg ble altså 4200 kroner fattigere og fikk tre prikker i sertifikatet. Surt! Har nok kjørt fort mange ganger tidligere, så sånn sett fortjener jeg sikkert boten, men dette smakte ikke godt.

Etter denne opplevelsen, orket jeg ikke noe tannlegebesøk. Ola tok timen sin, men jeg dro hjem med uforrettet sak. Syntes jeg hadde kastet bort nok penger den dagen. Spørs om det går nye 15 år til neste gang jeg manner meg opp til å dra til tannlegen...

Hjemme igjen

Berlin-oppholdet er over for denne gangen. Det både interessant og utfordrende, og så fikk jeg praktisert litt  tysk, og det var jo hovedpoenget. Synes selv at jeg var ganske tøff som reiste alene på tre-ukers språkskole i Berlin. Tror egentlig at jeg hadde godt av å utfordre meg selv litt på denne måten. Når man ikke prøver nye ting, begrenser man seg selv, og tror til slutt at man ikke kan. Tror nok at Berlin får besøk av meg igjen, og kanskje blir det mer språkskole på meg neste sommer... Vi får se. 

Uansett, nå er jeg hjemme igjen. Det er jo alltid godt å komme hjem, etter å ha vært ute og reist. Borte bra, men hjemme best, heter det. Ikke minst, var det godt å komme hjem til min kjære mann. Skulle gjerne hatt ham med til Berlin, men det ble vanskelig, med en gård som må passes. 

Har kjøpt med noen bøker for å fortsette og lære tysk. Og så starter jeg med videreutdanning i tysk ved Høyskolen i Østfold i slutten av august. Studiene er nettbasert, og jeg tar et årsstudie over to år. Har fått noe permisjon fra jobben for å studere. Det blir spennende.

Siste kveld i Berlin

I morgen reiser jeg hjem igjen, etter tre uker her i Berlin. Det har vært tre interessante og lærerike uker. Jeg har blant annet møtt mange spennende mennesker fra hele verden. I klassen min på språkskolen var vi 12 elever, med noe utskifting underveis. Det var folk fra Russland, Tsjekkia, Slovakia, Slovenia, Kroatia, Sveits, Frankrike, Nederland, Kina/USA, Australia og Sverige, i tillegg til meg fra Norge. Jeg har selvfølgelig lært en god del tysk også mens jeg har vært her. Joda, jeg er godt fornøyd med oppholdet her. Berlin er en by som er verd et besøk eller to... Tror nok at jeg kommer hit igjen.

I ettermiddag tok jeg meg en siste tur til Kreutzberg, og var blant annet på det tyrkiske markedet der. Hyggelig og bare gå og kikke, se på folkelivet og kjenne atmosfæren. Her er noen bilder fra dagens tur.

Fra det tyrkiske markedet...

 En liten rest fra Berlinmuren.

 U-bahn har blitt flittig brukt mens jeg har vært her. Dette er "min" stasjon.

Kveldstur på Alexanderplatz

I dag er det ordentlig sommer i Berlin, med ca 30 grader i skyggen. Jeg tok meg en liten kveldstur til Alexanderplatz for å se på folkelivet. Der var det mye liv og røre, med ulike gateartister, salgsboder og noe for enhver smak. Det var nok et slags market. Jeg gikk litt rundt og kikket, og her er noe av det jeg så:

Helg full av inntrykk

Denne helga blir min siste i Berlin for denne gang. Kanskje kommer jeg igjen senere... Synes jeg har fått med meg en del av byen også denne helga. I går dro jeg på en tre-timers guidet kanaltur Berlin rundt. Masse interessant å se og høre! Jeg har aldri vært med båt på kanal før, så det var også nytt for meg med slusene, der båten måtte justeres til riktig nivå. Høydeforskjellen i noen av slusene var opp til 1,5 meter. Her er båten jeg var med. 

Og her er vi inne i en av slusene. Her vises det godt hvor mye vann som er pumpet ut av slusa.

Vi passerte også Berlinmuren; det som er igjen av den.

I det hele tatt var det veldig mye å se, og en fin måte å oppleve litt av Berlin på. 

I dag var jeg med på guidet tur til Schloss Charlottenburg. Det var språkskolen som arrangerte turen, og vi var ca. 20 studenter som var med. Slottet var stort og imponerende både på utsiden og innsiden, med et fantastisk parkområde rundt. Vi brukte faktisk mest tid i parken rundt slottet. Her er noen bilder jeg tok på denne turen.

Det var egentlig ikke lov å ta bilder inne på slottet, men jeg snek meg til et med mobiltelefonen. Mange av rommene var storslåtte og fantastiske, som dette...

Fortsatt her

Joda, jeg er fortsatt i Berlin, og skal være her ennå ei uke. Reiser ikke hjem før neste lørdag. Tida går fort fordi det er mye å gjøre. I tillegg til skole og lekser, har jeg også vært med på noen interessante arrangement gjennom skolen på ettermiddagene den siste uka. Tirsdag var jeg på et seminar som tok for seg tidsepoken da Tyskland var Weimarrepublikke(1918 - 1933). Det var veldig interessant, og jeg forsto alt, selv om det var på Tysk!

På torsdag var jeg med til Jüdiches Museum Berlin. Der vandret jeg rundt i flere timer, og fant nesten ikke veien ut. Brukte audioguide, og det gjorde det nok mye mer interessant. Her er utsiden av den gamle delen av museumet. Det vil si her var det ikke museum, bare inngang med strenge sikkerhetstiltak, restaurant, butikk etc. 

Fra det gamle bygget, gikk man ned en lang trapp, og gikk via en tunnel over i den nye delen. Her var selve museet. Det var veldig spektakulært bygd, og arkitekten hadde en idé bak bygget. Tror ikke jeg skal gi meg ut på å forklare...

 Her ser man en stoffrull med de såkalte jødestjernene på. Hitler påla alle jøder å sy slike gule stjerner på klærne sine. På stjernene står det skrevet Jude, med en skrift som skal etterligne jødiske skrifttegn.

 Bokrullene brukes fortsatt i synagogene.

 Utsnitt fra museet, med gatenavn...

I går var jeg med på tur til Kreuzberg, en Tyrkisk bydel i Berlin. Det sies at dette er den plassen det bor flest tyrkere samlet, utenfor selve Tyrkia. Det var også en interessant tur. Blant annet var vi på et market, der det solgtes alt mellom himmel og jord. Vi fikk litt lite tid til å gå og kikke, så kanskje må jeg ta turen dit på egen hånd. Ellers ble vi fortalt en del om bydelens historie, og fikk se en del av livet der. Interessant!

Endelig enerom

I går flyttet jeg inn i en annen leilighet og på enerom. Det var ikke så enkelt å få sove i den forrige leiligheten jeg bodde. De to spanske jentene jeg bodde sammen med, var veldig blide og hyggelige, men hadde en litt annen døgnrytme enn meg. De var svært sosiale, og gjerne om nettene. Da tok de med seg folk til leiligheten, satt opp og snakket, gikk ut og inn osv. Jeg liker å legge meg tidlig om kvelden, og stå opp tidlig om morgenen. Disse to holdt det gjerne gående til 5-6 om morgen... Noen ganger når jeg stod opp, var det overnattingsgjester på sofaen i stua, og da hadde jeg ingen steder å oppholde meg. Jeg trenger å sove om natten, hvis jeg skal ha utbytte av skolen på dagen. Det er ganske krevende å henge med, så det nytter ikke å sove seg gjennom dagene.

Ja, så det var altså årsaken til at jeg bad om å bli flyttet til en annen leilighet med enerom. Heldigvis ordnet det seg. Jeg bor fortsatt i samme hus, men nå har jeg et stort, fint rom, med dobbeltseng, klesskap og alt man måtte ønske seg. I natt sov jeg godt for første gang siden jeg kom til Berlin.

Mot helg i Berlin

Jeg går mot min første helg i Berlin. Det er fredag ettermiddag, og endelig kan jeg ta meg tid til å se litt av byen. Hverdagene er fylt opp av skole og hjemmelekser. Når det er gjort, er klokka for mange og jeg for sliten til å gjøre mer. I dag har jeg endelig fått gått meg en tur i området hvor jeg bor. I samme kvartal ligger minnesmerket over alle jødene som ble drept under 2. verdenskrig. Det er et imponerende minnesmerke, med 2711 steinstøtter i ulike størrelser, plassert på rekker. Ganske sterkt å gå der igrunn!

Så gikk turen min til neste kvartal. Der ligger Brandenburger Tor og Unter den Linden. Det var en eller annen form for arrangement der, med en scene rett foran Brandenburger Tor, så det ble ikke akkurat opptimale bilde jeg fikk. 

Rundt neste kvartal lå riksdagsbygningen. Det fant jeg et oppslag som informerte om at det hver kveld i hele sommer, etter mørkets frembrudd, blir vist en film utenfor bygningen, med gjennomgang av Tysk historie. Dit har jeg tenkt meg i kveld! Håper ikke det blir for mye regn...

I morgen blir det vel mer byvandring, og kanskje et museumsbesøk eller to...

Travle dager

I går startet språkskolen. Det er undervisning fem dager i uke, med tre gode økter pr dag. Vi starter kl. 9.00 om morgenen og er ferdig kl. 15.00. Klassene er ganske små: Under 10 elever. Det gjør at alle er nødt til å delta aktivt. Bra opplegg! Dette kan jeg anbefale for alle som vil lære eller bli bedre i tysk. Det er masse elever fra hele verden, både unge og godt voksne(som meg). Før oppstart ble vi testet både skriftlig og muntlig, og så plassert i grupper ut fra nivå. Man kan skifte nivå underveis, dersom progresjonen går for fort eller sakte.

Selv om det er ensomt å være alene i Berlin i tre uker, går tiden ganske fort når jeg er på skolen. Jeg tror nok dette skal gå bra, men gleder meg veldig til å få reise hjem til mine kjære... Har allerede begynt nedtellingen: 18 dager i dag.

Her er link til språkskolens hjemmeside, for dem som er interessert: http://www.gls-berlin.de/

På plass i Berlin

Så er jeg her da. Ble ikke mye søvn i natt for vi måtte kjøre hjemmefra kl. 02.00. Flyet gikk kl. 7.30, så for den del kunne vi ha kjørt noen timer senere, men Ola, mannen min, hadde ikke avløser og måtte hjem igjen  til morgenfjøset. Sånn var det. Og etter en tur innom Gardemoen, er jeg altså på plass her i Berlin. Litt blandede følelser så langt. Jeg deler en tremanns-leilighet, men foreløpig er vi bare to her. Hun jeg bor sammen med, kommer fra Spania. Siden jeg var litt sent ute med å bestille, fikk jeg ikke enerom. Rommet jeg skal dele med en annen person, er ganske lite, ca. 2,5 * 4 meter. Ganske tett, med andre ord. Foreløpig har den andre personen ikke dukket opp, så det blir jo spennende å se... Resten av leiligheten er forøvrig ganske fin. Ja, ja...jeg er jo her for å lære språket bedre, og jeg håper virkelig at jeg får utbytte av oppholdet.