Vannet hardt som jern
Sneen hadde lavet ned
sne, bare sne
I den steingrå vinteren
en gang et sted
Himlen gir han fra seg
jorden lar han gå
jord og himmel bøyer seg
når han tar kronen på
i en steingrå vinter
i stallen mørk og trist
gjenoppstod vår herre selv
som Jesus Krist
kanskje var de der
kanskje himlen skjulte
en veldig englehær
men moren stod alene
jomfruelig og tysst
og velsignet barnet sitt
med et kyss
Jeg er svak og fattig
hva kan jeg gi til ham
Hvis jeg var en gjeter
da ga jeg ham et lam
og var jeg rik og vis
da fikk han velge fritt
Men jeg er bare meg
Jeg gir ham hjertet mitt