Høstvise...

Veien hjem var mørk og lang og ingen har jeg møtt,
nå blir kveldene kjølige og sene.
Kom hit og trøst meg litt,for nå er jeg ganske trøtt,
og med ett så forferdelig alene.
Jeg merket aldri før at mørket var så stort,
går og tenker på alt det som jeg burde.
Det er så mange ting som jeg skulle sagt og gjort,
men det ble så veldig lite jeg gjorde.
Skynd deg nå elskede, skynd deg å elske.
Dagene mørkner minutt for minutt.
Tenn våre lys, det nærmer seg natten,
snart er en blomstrende sommer slutt.

Jeg leter etter noe som vi kanskje glemte helt,
men som du kunne hjelpe meg å finne.
En sommer går forbi, den er alltid like kort.
Den er drømmen om det vi kunne vinne
Men du vil kanskje komme før skumringen blir blå,
og før engene står tørre og tomme.
Kanskje finner vi hverandre,kanskje du og jeg kan få
se det blomstre før dagen er omme.

Skynd deg nå elskede, skynd deg å elske.
Dagene mørkner minutt for minutt.
Tenn våre lys, det nærmer seg natten,
snart er en blomstrende sommer slutt
Nå blåser stormen ute og stenger sommerens dør
Det er for sent til å danse og leke.
Jeg elsker kanskje mindre enn det jeg gjorde før,
men mer enn du noen gang får vite.
Nå ser vi fyr som blinker på høstens lange kyst,
hører bølgene slå imot stranden.
Ett eneste er viktig og det er hjertets lyst
og at vi får være sammen med hverandre.

Skynd deg nå elskede, skynd deg å elske.
Dagene mørkner minutt for minutt.
Tenn våre lys, det nærmer seg natten,
snart er en blomstrende sommer slutt.
Tove Jansson / Erna Taura

Her kan du høre sangen sunget på originalspråket.

Litt om meg og bloggen min

Så må jeg vel prøve dette, jeg også. Nå har jeg altså fått min egen blogg. Litt skummelt..., men også spennende. Jeg er altså Marit, ja, hun du ser på bildet ved siden av. Jeg bor på en gård i Leksvik i Nord-Trøndelag. Sammen med meg bor Ola, som jeg er gift med, i tillegg til Aron, sønnen min. Svigermor og svigerfar bor i kårhuset på gården. Vi har også to hunder(langhårede dvergdachser), to katter, en del kyr og noen fisker i en dam i hagen.

Her i bloggen min tenkte jeg å fortelle litt om livet, slik det fortoner seg her hos oss, med små og store begivenheter, sorger og gleder.

Akkurat i dag er det solskinn fra klar himmel. Klokka er bare 7.50 og datoen er 2. september. Litt vemodig å gå inn i den første høstmåneden. Selv om sola skinner, er det tydelig at lufta er blitt kaldere. Vi får håpe at høsten bringer noe godt med seg, nye farger i tilværelsen...