Ikke en spurv til jorden

I går da jeg satt i stua og jobbet med studiene mine, fløy plutselig en liten fugl med full fart rett inn i vinduet. Jeg måtte legge fra meg bøker for å gå ut og se. Dessverre fant jeg fuglen død på bakken nedenfor vinduet.

Denne opplevelsen satte tankene mine i sving. Jeg tenkte på livet og døden, og på Jesu ord om ikke å bekymre seg for morgendagen. Herren har omsorg for alt som lever, ja, selv småspurvene sørger han for. Livet er så skjørt. I et øyeblikk er vi i live, og i det neste er vi ikke mer. Vi vet ingenting om morgendagen. Alt vi har er øyeblikket her og nå. Jeg kom også til å tenke på sangen "Ikke en spurv til jorden". Denne sangen har betydd mye for meg, spesielt i perioder når livet har vært vanskelig. Teksten på sangen står nedenfor bildene.

Ikke en spurv til jorden

Tekst: Ingeborg Prytz Fougner

Ikke en spurv til jorden 

uten at Gud er med.* 

Ikke en sjel mot døden 

uten hans kjærlighet! 

Ikke en blomst er visnet, 

ikke en tåre falt 

uten at Gud vet om det, 

han som er over alt. 

[* Matt 10, 29]

Tro det når stormen herjer 

bladløse vintertrær! 

Tro det når brenning bryter 

over de nakne skjær! 

Tro det når ubeskyttet 

midt i en kamp du står. 

Tro det når helt alene 

du med en smerte går.

Tro det når noe brister 

uten å vokse frem. 

Tro det når noen mister 

det som var alt for dem! 

Tro det når håp går under 

uten å reise seg: 

Ikke en spurv til jorden! 

Det er et ord til deg. 

Sangen finnes i flere melodiversjoner, og her kan du høre en av dem.