søndag 28. november 2010
Advent
Så er 1. søndag i advent her. Mange forberedelser gjenstår før vi kan feire jul. Mitt i all travelheten er det godt å roe ned, tenne lys og ta seg tid til ettertanke.Her er et forslag til hvordan det kan gjøres. Ha en fin adventstid!
søndag 21. november 2010
Sjokoladekake
Fikk så lyst på noe godt, så jeg bakte sjokoladekake til kvelds. Fant oppskrifta på nettet: Verdens beste sjokoladekake. Den var virkelig god. Anbefales! Jeg kommer nok til å bake den flere ganger. Oppskriften var egentlig beregnet på langpanne, men siden vi bare er to, halverte jeg ingrediensene og stekte det i ei kakeform. Det fungerte godt. Her er oppskriften, hvis du har lyst til å prøve:
VERDENS BESTE SJOKOLADEKAKE
Til en langpanne trenger du:
- 6,5 dl sukker
- 5,5 dl hvetemel
- 3 ts bakepulver
- 6 ss kakao
- 300 gr smeltet smør/margarin
- 3 dl vann
Egg og sukker røres til eggedosis. Bland resten av ingrediensene i.
Stekes nederst i ovnen 30 min på 170 grader (Her må man "føle seg" litt frem. Jeg måtte ha den i ovnen ganske mye lenger).
Smørkrem:
- 200 gram margarin (skal ikke smeltes..)
- 600 gram melis
- kakao(fire spiseskjeer)
- vaniljesukker( 2 ts)
- kaffe(3-4 spiseskjeer)
Smør og melis blandes hvitt. Ha i resten, ta det "på feelingen"!!
LYKKE TIL!
søndag 14. november 2010
Farsdag...
Så er det farsdag. Litt rart med slike dager uten pappa. Heldigvis har jeg en snill svigerfar og en flott ektemann som kan feires. Ola fikk kaffe på senga i dag. Det satte han pris på. Vanligvis er det han som våkner først. Han har jo fjøs og er vant til å stå opp tidlig. Men i dag hadde han fjøsfri, og fikk streng beskjed om å ligge. Fint med en slik dag der vi kan vise takknemlighet til alle fedre, og ikke minst til ham som er alles Far: http://www.youtube.com/watch?v=eIh2gnlHP-U&feature=related
tirsdag 9. november 2010
Glimt av Gud
Jorden er stappfull av himmel.
Gud brenner i hver eneste busk.
Men bare den som ser det
tar av seg skoene -
de andre bare sitter der
og plukker bjørnebær.
(Elizabeth Barrett Browning)
Gud brenner i hver eneste busk.
Men bare den som ser det
tar av seg skoene -
de andre bare sitter der
og plukker bjørnebær.
(Elizabeth Barrett Browning)
søndag 7. november 2010
Noen tanker om snø...
I går morges da jeg våknet var det hvitt ute på bakken. Det har snødd en god del både i går og sist natt, så nå er det faktisk ordentlig julekortstemning. Litt tidlig, kanskje, men været i Trøndelag kan være ganske uberegnelig. Jeg tviler på at denne snøen blir liggende fram til jul.
Den fine, hvite snøen som daler ned, dekker over og skjuler rusk og rask. Alt det som jeg ikke rakk å rydde bort før snøen kom: nedfallsløv, nettingen over jordbærplantene, hundeskit i hagen... Det vises ikke, og overflata ser ren og fin ut. Men jeg vet det er der fortsatt, og når snøen forsvinner kommer det til syne igjen.
På samme måte som snøen skjuler det som jeg ikke har ryddet i hagen min før vinteren kom, er vi mennesker ofte flinke til å skjule våre synder under et perfekt ytre: misunnelse, baktalelse, løgn... Ja, for det er jo dette som kalles synd. Jeg pynter på fasaden og håper at ingen skal oppdage hva som bor inni meg. For det kan noen ganger virke umulig og uoverkommelig å rydde opp i dette gamle skrotet. Jeg vet hvordan det helst skal være. Ja, det er enkelt å fortelle andre hvordan de bør være eller påpeke andres feil, men når det kommer til meg selv, makter jeg det liksom ikke.
Det finnes heldigvis hjelp å få. Bibelen sier: Men dersom vi vandrer i lyset, slik han selv er i lyset, da har vi fellesskap med hverandre, og blodet fra Jesus, hans Sønn, renser oss for all synd (1. Joahnnes 1,7). Videre i samme kapitlet står det: Sier vi at vi ikke har synd, da bedrar vi oss selv, og sannheten er ikke i oss. Men dersom vi bekjenner våre synder, er han trofast og rettferdig, så han tilgir oss syndene og renser oss for all urett. Å vandre i lyset må altså bety det samme som å bekjenne eller innrømme det gale jeg har gjort. Dersom jeg bekjenner mine synder for Gud, innrømmer at jeg ikke strekker til, ikke greier å leve opp til Guds ideal, blir jeg altså fri fra all synd - ren på grunn av Jesus. Det høres fantastisk ut! Nesten for godt til å være sant.
En dag når livet på jorda er over, skal jeg stå fram for Gud. Da vil alt det som skjuler seg på innsiden komme til syne. En fin fasade strekker ikke lenger til. Det er kun det som bor inne i meg som betyr noe. Jeg trenger hjelp for å framstå ren og verdig når den dagen kommer. Jeg klarer det ikke selv, derfor er mitt eneste alternativ å stole på det som står i skriftordet: Vandre i lyset slik at Jesus, Guds sønns blod kan rense meg fra all synd. Jeg trenger en slik renselse daglig. Takk, gode Gud at du har gjort det så enkelt og tilgjengelig for alle!
Ren og rettferdig: http://www.youtube.com/watch?v=7hhIvSayIGw&feature=related
Den fine, hvite snøen som daler ned, dekker over og skjuler rusk og rask. Alt det som jeg ikke rakk å rydde bort før snøen kom: nedfallsløv, nettingen over jordbærplantene, hundeskit i hagen... Det vises ikke, og overflata ser ren og fin ut. Men jeg vet det er der fortsatt, og når snøen forsvinner kommer det til syne igjen.
På samme måte som snøen skjuler det som jeg ikke har ryddet i hagen min før vinteren kom, er vi mennesker ofte flinke til å skjule våre synder under et perfekt ytre: misunnelse, baktalelse, løgn... Ja, for det er jo dette som kalles synd. Jeg pynter på fasaden og håper at ingen skal oppdage hva som bor inni meg. For det kan noen ganger virke umulig og uoverkommelig å rydde opp i dette gamle skrotet. Jeg vet hvordan det helst skal være. Ja, det er enkelt å fortelle andre hvordan de bør være eller påpeke andres feil, men når det kommer til meg selv, makter jeg det liksom ikke.
Det finnes heldigvis hjelp å få. Bibelen sier: Men dersom vi vandrer i lyset, slik han selv er i lyset, da har vi fellesskap med hverandre, og blodet fra Jesus, hans Sønn, renser oss for all synd (1. Joahnnes 1,7). Videre i samme kapitlet står det: Sier vi at vi ikke har synd, da bedrar vi oss selv, og sannheten er ikke i oss. Men dersom vi bekjenner våre synder, er han trofast og rettferdig, så han tilgir oss syndene og renser oss for all urett. Å vandre i lyset må altså bety det samme som å bekjenne eller innrømme det gale jeg har gjort. Dersom jeg bekjenner mine synder for Gud, innrømmer at jeg ikke strekker til, ikke greier å leve opp til Guds ideal, blir jeg altså fri fra all synd - ren på grunn av Jesus. Det høres fantastisk ut! Nesten for godt til å være sant.
En dag når livet på jorda er over, skal jeg stå fram for Gud. Da vil alt det som skjuler seg på innsiden komme til syne. En fin fasade strekker ikke lenger til. Det er kun det som bor inne i meg som betyr noe. Jeg trenger hjelp for å framstå ren og verdig når den dagen kommer. Jeg klarer det ikke selv, derfor er mitt eneste alternativ å stole på det som står i skriftordet: Vandre i lyset slik at Jesus, Guds sønns blod kan rense meg fra all synd. Jeg trenger en slik renselse daglig. Takk, gode Gud at du har gjort det så enkelt og tilgjengelig for alle!
Ren og rettferdig: http://www.youtube.com/watch?v=7hhIvSayIGw&feature=related
fredag 5. november 2010
Mammas 75årsdag som ikke ble noe av...
I dag ville mamma ha fylt 75 år. Hun forlot oss også så alt for tidlig. Snille, oppofrende mamma, som alltid satte andre enn seg selv først. Jeg håper hun blir gjort stor ære på der hun er nå. Det har hun fortjent! Mamma var en særdeles kreativ person. Hun så muligheter og skjønnhet i alt. Hun lot seg ikke stoppe av vanskeligheter og motgang. Hun lærte meg så mye. Det var hun som lærte meg å spille de første grepene på gitar. Hun viste meg hvordan jeg skulle sy og bake, og hun vekket interessen for hagearbeid og planter hos meg. Mamma var en utadvent og varm person som så menneskene bak maskene. Hun hadde en egen evne til å komme i kontakt med nye mennesker, og viste spesielt omsorg for dem som andre hadde gitt opp. Hun hadde et stort hjerte fullt av kjærlighet: ei stor, lita dame som har satt spor etter seg på mange måter. Mest av alt var mamma glad i sin Herre og Frelser Jesus Kristus. Hun brukte mye tid sammen med ham, i bønn for alle oss som hun var så glad i. Jeg er sikker på at hennes bønner virker fortsatt. Mamma, du er et forbilde for meg på så mange måter. Jeg savner deg så, og skulle ønske at du fortsatt var her. På gjensyn!
Jag har hört om en stad: http://www.youtube.com/watch?v=bZCxnLdTva8
Jag har hört om en stad: http://www.youtube.com/watch?v=bZCxnLdTva8
torsdag 4. november 2010
Savn
I dag er det fire år siden min kjære pappa døde. Jeg savner ham fortsatt veldig. Det er rart at en person som var så levnde og nær, plutselig bare er borte. Det er så mye jeg gjerne skulle ha snakket med ham om. Han var så vis og hadde en fantastisk evne til å lytte. Jeg savner å ha ham å spørre til råds når livet er vanskelig og når jeg står overfor vanskelige valg. Jeg savner det lune, gode smilet, de kloke øynene og den varme humoren. Jeg savner å vite at han er der for meg uansett.
Jeg har et håp og en tro på at vi skal ses igjen en dag. Jeg tror ikke at alt er slutt selv om livet på jorda ender. På samme måte som larven forvandles til en sommerfugl når den bryter seg ut av kokongen, tror jeg at livet bare tar en annen form når det forlater kroppen. Bibelen beskriver et liv i himmelen der alt er bare godt. Der finnes ingen sykdom eller død. Det er mitt håp og min tro. Jeg gleder meg til å treffe deg igjen, pappa. Intil da må jeg bare lære meg å leve uten deg.
Hjemme i himlen: http://www.youtube.com/watch?v=s9h0sjd5n-0
tirsdag 2. november 2010
Lettvinte grovbrød
Så er det på tide å bake brød igjen. Grunnoppskriften jeg bruker er enkel og rask å lage. Og så kan den varieres litt etter smak og behag. Jeg bruker f.eks. å tilsette ekstra mye solsikkefrø og litt brødkrydder, men det er sikkert andre muligheter som også fungerer. Det er bare å prøve seg fram.
5 dl grov sammalt hvete
5 dl grov sammalt rug
2 dl solsikkekjerner
2 pk tørrgjær
1,5 ss salt
2 ss olje
2 ss sirup
1,6 l lunkent vann (det bør være varmere enn lunkent når du bruker tørrgjær)
Fremgangsmåte:
Bland alt godt sammen. Hell røren i fire smurte former (à 1,5 liter). Settes rett i KALD ovn.
Ovnen settes på 100 grader. Etter 30 min. skrus varmen opp til 230 grader.
Lykke til!
Ingredienser:
2 l hvetemel5 dl grov sammalt hvete
5 dl grov sammalt rug
2 dl solsikkekjerner
2 pk tørrgjær
1,5 ss salt
2 ss olje
2 ss sirup
1,6 l lunkent vann (det bør være varmere enn lunkent når du bruker tørrgjær)
Bland alt godt sammen. Hell røren i fire smurte former (à 1,5 liter). Settes rett i KALD ovn.
Ovnen settes på 100 grader. Etter 30 min. skrus varmen opp til 230 grader.
Så skal brødene steke i 45 min før de er ferdige.
mandag 1. november 2010
Det er makt i de foldede hender
Her kommer en nydelig sang skrevet av Trygve Bjerkrheim
og sunget av en av mine favorittartister Sigvart Dagsland.
Abonner på:
Innlegg (Atom)