I dag er det fire år siden min kjære pappa døde. Jeg savner ham fortsatt veldig. Det er rart at en person som var så levnde og nær, plutselig bare er borte. Det er så mye jeg gjerne skulle ha snakket med ham om. Han var så vis og hadde en fantastisk evne til å lytte. Jeg savner å ha ham å spørre til råds når livet er vanskelig og når jeg står overfor vanskelige valg. Jeg savner det lune, gode smilet, de kloke øynene og den varme humoren. Jeg savner å vite at han er der for meg uansett.
Jeg har et håp og en tro på at vi skal ses igjen en dag. Jeg tror ikke at alt er slutt selv om livet på jorda ender. På samme måte som larven forvandles til en sommerfugl når den bryter seg ut av kokongen, tror jeg at livet bare tar en annen form når det forlater kroppen. Bibelen beskriver et liv i himmelen der alt er bare godt. Der finnes ingen sykdom eller død. Det er mitt håp og min tro. Jeg gleder meg til å treffe deg igjen, pappa. Intil da må jeg bare lære meg å leve uten deg.Hjemme i himlen: http://www.youtube.com/watch?v=s9h0sjd5n-0
Så deilig sagt om din snille gode pappa! Han var lærern min da jeg gikk i barneskola, det var lenge før du ble født, Marit :)
SvarSlettJeg har også mange gode minner om han! Og det er likedan med meg, ang min pappa. Skulle så gjerne snakka med han, om mange ting i livet mitt...
Så godt vi skal møtes heime hos Jesus. Der problemene er borte og herligheten venter oss!
klemmer fra Nunne....