Be med hele hånden

En prest besøkte en gammel dame som lå på sykehus. Da han nærmet seg sykesengen, så han at hun lå med øynene lukket, samtidig som hun med pekefingeren på den ene hånden rørte ved fingrene på den andre hånden, en av gangen.

Presten ville ikke forstyrre henne, men satte seg ved siden av sengen og ventet til hun var ferdig. Da hun etter en liten stund åpnet øynene, klarte han ikke å la være å spørre hva det var hun nettopp hadde gjort.

"Å", forklarte hun smilende, "jeg ba den bønnen mormoren min lærte meg for mange, mange år siden. Jeg holder høyrehånden slik at tommelen peker mot hjertet mitt. Da minner det meg på å be for dem som står meg nær.

Så kommer pekefingeren. Når jeg rører ved den, husker jeg å be for dem som peker ut veien for andre - lærere, ledere og foreldre for eksempel.

Langfingeren som kommer etterpå, er den største, så da ber jeg for de høytstående som må ta viktige beslutninger.

Fingeren som så kommer er den svakeste - du ser, den kan ikke stå opp på egen hånd. Når jeg rører  ved den, blir jeg minnet på å be for alle syke, svake og redde - alle dem som trenger støtte.

Til slutt kommer lillefingeren, sist og kanskje minst, men likevel viktig for hånden! Og den minner meg på å be for meg selv."