Heklede lykter

I det siste har jeg blitt inspirert til hekling. Det er kjempeartig! Disse lyktene lagde jeg i helga, da jeg var på reise hjem fra studiesamling i Halden. Er de ikke fine? De er veldig enkle og raske og lage. Og så er det bare å tre dem utenpå et glass, og vips, så har du en nydelig lykt. Jeg pyntet dem med noen små hjerter. Her kan man jo også variere fargen på garnet etter årstid eller høytid. Nå er det jo snart påske, og da kan jo glassene bytte fra hvite til gule "klær".

Vinterferiefølelse

Som lærer er man jo så heldig å ha vinterferie på denne årstiden. Det er ei uke som skal nyttes til mye forskjellig. Innimellom maling og diverse andre oppdrag, ble det faktisk tid og vær til to fine skiturer opp til setra vår. På onsdag var jeg der sammen med søsters familie + noen fler og på torsdag fikk jeg med meg mannen min. Vi hadde selvfølgelig med hundene. Det vil si gamle Mira, som blir 14 år 8. mars, ble båret på "gullstol" oppover. Det var alt for tungt for henne å gå i snøen. Bella greide derimot godt å holde følge med oss i skisporene. Her er noen bilder fra turene.

Mira sitter i egen bæremeis på turen opp.

Målet i sikte.

 Min søster Randi og Jorunn grille pølser på bål. Ingenting smaker bedre på tur.

 Fyr på peisen gir den rette stemningen. Koooooos!

Søstertur til Latvia

Denne helga har søstra mi og jeg vært på Spa-weekend i Jurmala, en liten forstad til Riga i Latvia. Vi bodde på Hotel Jurmala, og koste oss med både massasje, kropps- og ansiktsbehandling, i tillegg til god mat og shopping. Jurmala er en koselig, liten by med noen få butikker, og masse hoteller og restauranter. Om sommeren er det nok fullt av turister her pga. den kilometerlange, herlige sandstranden. Nå i januar var det noe roligere. Fra Jurmala tar det en halv time med tog til Gamlebyen i Riga, der det er masse fint å se og oppleve. Og selvfølgelig er også shoppingmulighetene mange, for dem som liker sånt... Bare et problem: Det er fryktelig kaldt i Latvia i januar. Jeg skjønner godt hvorfor alt folk der bruker store skinnluer og pelser. Å komme hjem til Trøndelag var som å komme til våren.

På markedet i Riga...

 ...og i en av Rigas smale gater.

 Vi spiste et par ganger på Majorenhoff Restaurant i Jurmala et par ganger. Trivelig plass med god mat!

...og noen med gamle bilder

Her er noen flere kort av samme sort som under, bare at jeg her har brukt gamle bilder i tillegg. Bildene har jeg funnet på nettet og skrevet ut.

Kort inspirert av vannmaling og gamle bøker

Det er lenge siden sist jeg la ut egenproduserte kort. Det betyr ikke at jeg ikke har laget noen, men i travle tider har jeg hatt mangel på tid. Ja, ja... her kommer ihvertfall noen nylagde. De er laget med svært enkle hjelpemidler: papir, utstanser(rosett), vannmaling og en gammel bok... Her er noen av resultatene:

Nytt år med gode nyheter

Så er både jul og nyttårsfeiring over, og vi er kommet noen dager inn i 2013. Alltid spennende å gå løs på et nytt år. Nyttår er liksom tid til ettertanke, tid for å se tilbake i tid, og gruble litt over framtiden. Hva vil det nye året bringe med seg? Nyttårsløfter har jeg sluttet med for lenge siden. Det fungerer ikke for meg. Men jeg synes allikevel det er verd å se om kursen for livet er rett. Kanskje bør jeg justere noe? Er jeg på vei mot de målene jeg har satt meg? Jeg tror det er nødvendig å stoppe opp litt innimellom, for å se om kartet stemmer med terrenget. Vil jo ikke bare leve på måfå.

I desember tok jeg min første eksamen i tysk ved Høgskolen i Halden. Det var en fem timers eksamen uten hjelpemidler. Jeg var veldig spent, og syntes nok at jeg burde vært bedre forberedt. Håpet bare å stå. I går fikk jeg resultatet, og jeg stod absolutt! Jeg er kjempefornøyd! Jeg tok også en avsluttende prøve i muntlig tysk. Den har jeg ikke fått resultatet av ennå. Regner med at jeg står på den og. Da er 20 studiepoeng av 60 unnagjort. De har krevd mye arbeid, men det er artig og studere!

Studiesamling og pepperkakebaking

Denne helga har vært begivenhetsrik. På torsdag kveld reiste jeg til Halden for å være med på den siste studiesamlingen før eksamen. Svært nyttig og lærerikt! Synes jeg har lært så mye, at jeg tror jeg skal greie å stå :-) Etter samlingen på fredag, dro jeg over til den andre siden av Oslofjorden, til Sandefjord, for å besøke min kjære svigerinne, Doris. Hun er sveitsisk, og jobber som tysklærer i videregående skole. Det var veldig interessant og lærerikt å snakke med henne. Hun er en utrolig flink og engasjert lærer! Hvem skulle tro at tysk grammatikk kan være så interessant, at det er vanskelig å rive seg løs for å komme seg i seng en lørdagskveld. Men sånn var det altså!

Doris hadde fire herlige barnebarn på besøk, og på lørdag formiddag fikk jeg være med og bake pepperkaker sammen med dem. Vi storkoste oss, og mange fine pepperkaker ble det også. Nikolai foreslo at vi skulle lage vinduer med sukkertøy i. Det var en god idé. Vi knuste noen kjærlighet-på-pinne i ulike farger, og fylte inni vinduene. Når pepperkakene ble stekt, smeltet sukkertøyet, og ble til flotte, fargede vinduer. Med pepperkakelukt og glade barn, var det som om julestemningen begynte å krype litt under huden på meg. Men så er det jo bare en uke igjen til første søndag i advent.

Morgentanker

Lyset her i Trøndelag er så vakkert i november. Det er spesielt vakkert om morgenen, med det blå lyset som omgir oss, og himmelen som lyser i alle regnbuens farger av solstrålene. I dag morges måtte jeg gå meg en tur ut og fotografere. Her er noen av resultatene.

 I slike stille morgentimer, med vakkert lys og farger, opplever jeg skaperverkets storhet ennå sterkere enn til vanlig. Jeg føler meg fryktelig liten i den store sammenhengen. Jeg ble minnet på Salme 8:
4 Når jeg ser din himmel, et verk av dine fingre,
månen og stjernene som du har satt der.
5 Hva er da et menneske - at du husker på det,

et menneskebarn – at du tar deg av det?

Selv om man føler seg liten og ubetydelig, er det godt å vite at jeg er sett og elsket av Gud. Ja, selv om jeg vil prøve å skjule meg for ham, så ser han meg.  I Salme 139 beskrives dette så vakkert: 

Herre, du ransaker meg og du vet –

          

     2 du vet om jeg sitter eller står,

          på lang avstand kjenner du mine tanker.

          

     3 Om jeg går eller ligger, ser du det,

          du kjenner alle mine veier.

          

     4 Før jeg har et ord på tungen, Herre,

          kjenner du det fullt ut.

          

     5 Bakfra og forfra omgir du meg,

          du har lagt din hånd på meg.

          

     6 Det er et under jeg ikke forstår,

          det er så høyt at jeg ikke kan fatte det.

          

     7 Hvor skulle jeg gå fra din pust,

          hvor kunne jeg flykte fra ditt ansikt?

          

     8 Stiger jeg opp til himmelen, er du der,

          legger jeg meg i dødsriket, er du der.

          

     9 Tar jeg soloppgangens vinger

          og slår meg ned der havet ender,

          

    10 da fører din hånd meg også der,

          din høyre hånd holder meg fast.

          

    11 Jeg kan si: «La mørket skjule meg

          og lyset omkring meg bli natt.»

          

    12 Men mørket er ikke mørkt for deg,

          natten er lys som dagen, mørket er som lyset.

          

    13 For du har skapt mine nyrer,

          du har vevd meg i mors liv.

          

    14 Jeg takker deg for at jeg er så underfullt laget.

          Underfulle er dine verk, det vet jeg godt.

          

    15 Knoklene mine var ikke skjult for deg

          da jeg ble laget på hemmelig vis og vevd dypt i jorden.

          

    16 Dine øyne så meg da jeg var et foster.

          Alle dager er skrevet opp i din bok,

          de fikk form før én av dem var kommet.

          

    17 Dine tanker, Gud, er dyrebare for meg,

          summen av dem er ufattelig!

          

    18 Teller jeg dem, er de talløse som sand,

          blir jeg ferdig, er jeg ennå hos deg.

Liljen

Høsttanker

Høsten er kommet for alvor! Det merkes på temperaturen som kryper stadig nærmere null. Det merkes på mørket som korter inn dagene i begge ender. Det merkes på trærne som forbereder seg på kulda, med fargesprakende løvverk. Hele naturen legger seg liksom til ro: fuglekvitteret stilner, plantene slutter å gro, alt blir liksom så stille... Både vemodig og vakkert. En tid for å høste inn fra naturen. En tid for ettertanke, som om naturen minner oss om at livet også har sine årstider.

Når livets høst kommer, vet vi at vinteren er nær. Like så sikkert som livet, er også døden. Når livets vinter kommer, sovner vi alle inn. Heldigvis er ikke vinteren enden. Gud skaper en ny vår, der vi skal stå opp igjen for å leve med ham i evighet. 

Nydelige høstfarger innover Trondheimsfjorden i dag morges.