Søstertur til Latvia

Denne helga har søstra mi og jeg vært på Spa-weekend i Jurmala, en liten forstad til Riga i Latvia. Vi bodde på Hotel Jurmala, og koste oss med både massasje, kropps- og ansiktsbehandling, i tillegg til god mat og shopping. Jurmala er en koselig, liten by med noen få butikker, og masse hoteller og restauranter. Om sommeren er det nok fullt av turister her pga. den kilometerlange, herlige sandstranden. Nå i januar var det noe roligere. Fra Jurmala tar det en halv time med tog til Gamlebyen i Riga, der det er masse fint å se og oppleve. Og selvfølgelig er også shoppingmulighetene mange, for dem som liker sånt... Bare et problem: Det er fryktelig kaldt i Latvia i januar. Jeg skjønner godt hvorfor alt folk der bruker store skinnluer og pelser. Å komme hjem til Trøndelag var som å komme til våren.

På markedet i Riga...

 ...og i en av Rigas smale gater.

 Vi spiste et par ganger på Majorenhoff Restaurant i Jurmala et par ganger. Trivelig plass med god mat!

...og noen med gamle bilder

Her er noen flere kort av samme sort som under, bare at jeg her har brukt gamle bilder i tillegg. Bildene har jeg funnet på nettet og skrevet ut.

Kort inspirert av vannmaling og gamle bøker

Det er lenge siden sist jeg la ut egenproduserte kort. Det betyr ikke at jeg ikke har laget noen, men i travle tider har jeg hatt mangel på tid. Ja, ja... her kommer ihvertfall noen nylagde. De er laget med svært enkle hjelpemidler: papir, utstanser(rosett), vannmaling og en gammel bok... Her er noen av resultatene:

Nytt år med gode nyheter

Så er både jul og nyttårsfeiring over, og vi er kommet noen dager inn i 2013. Alltid spennende å gå løs på et nytt år. Nyttår er liksom tid til ettertanke, tid for å se tilbake i tid, og gruble litt over framtiden. Hva vil det nye året bringe med seg? Nyttårsløfter har jeg sluttet med for lenge siden. Det fungerer ikke for meg. Men jeg synes allikevel det er verd å se om kursen for livet er rett. Kanskje bør jeg justere noe? Er jeg på vei mot de målene jeg har satt meg? Jeg tror det er nødvendig å stoppe opp litt innimellom, for å se om kartet stemmer med terrenget. Vil jo ikke bare leve på måfå.

I desember tok jeg min første eksamen i tysk ved Høgskolen i Halden. Det var en fem timers eksamen uten hjelpemidler. Jeg var veldig spent, og syntes nok at jeg burde vært bedre forberedt. Håpet bare å stå. I går fikk jeg resultatet, og jeg stod absolutt! Jeg er kjempefornøyd! Jeg tok også en avsluttende prøve i muntlig tysk. Den har jeg ikke fått resultatet av ennå. Regner med at jeg står på den og. Da er 20 studiepoeng av 60 unnagjort. De har krevd mye arbeid, men det er artig og studere!

Studiesamling og pepperkakebaking

Denne helga har vært begivenhetsrik. På torsdag kveld reiste jeg til Halden for å være med på den siste studiesamlingen før eksamen. Svært nyttig og lærerikt! Synes jeg har lært så mye, at jeg tror jeg skal greie å stå :-) Etter samlingen på fredag, dro jeg over til den andre siden av Oslofjorden, til Sandefjord, for å besøke min kjære svigerinne, Doris. Hun er sveitsisk, og jobber som tysklærer i videregående skole. Det var veldig interessant og lærerikt å snakke med henne. Hun er en utrolig flink og engasjert lærer! Hvem skulle tro at tysk grammatikk kan være så interessant, at det er vanskelig å rive seg løs for å komme seg i seng en lørdagskveld. Men sånn var det altså!

Doris hadde fire herlige barnebarn på besøk, og på lørdag formiddag fikk jeg være med og bake pepperkaker sammen med dem. Vi storkoste oss, og mange fine pepperkaker ble det også. Nikolai foreslo at vi skulle lage vinduer med sukkertøy i. Det var en god idé. Vi knuste noen kjærlighet-på-pinne i ulike farger, og fylte inni vinduene. Når pepperkakene ble stekt, smeltet sukkertøyet, og ble til flotte, fargede vinduer. Med pepperkakelukt og glade barn, var det som om julestemningen begynte å krype litt under huden på meg. Men så er det jo bare en uke igjen til første søndag i advent.

Morgentanker

Lyset her i Trøndelag er så vakkert i november. Det er spesielt vakkert om morgenen, med det blå lyset som omgir oss, og himmelen som lyser i alle regnbuens farger av solstrålene. I dag morges måtte jeg gå meg en tur ut og fotografere. Her er noen av resultatene.

 I slike stille morgentimer, med vakkert lys og farger, opplever jeg skaperverkets storhet ennå sterkere enn til vanlig. Jeg føler meg fryktelig liten i den store sammenhengen. Jeg ble minnet på Salme 8:
4 Når jeg ser din himmel, et verk av dine fingre,
månen og stjernene som du har satt der.
5 Hva er da et menneske - at du husker på det,

et menneskebarn – at du tar deg av det?

Selv om man føler seg liten og ubetydelig, er det godt å vite at jeg er sett og elsket av Gud. Ja, selv om jeg vil prøve å skjule meg for ham, så ser han meg.  I Salme 139 beskrives dette så vakkert: 

Herre, du ransaker meg og du vet –

          

     2 du vet om jeg sitter eller står,

          på lang avstand kjenner du mine tanker.

          

     3 Om jeg går eller ligger, ser du det,

          du kjenner alle mine veier.

          

     4 Før jeg har et ord på tungen, Herre,

          kjenner du det fullt ut.

          

     5 Bakfra og forfra omgir du meg,

          du har lagt din hånd på meg.

          

     6 Det er et under jeg ikke forstår,

          det er så høyt at jeg ikke kan fatte det.

          

     7 Hvor skulle jeg gå fra din pust,

          hvor kunne jeg flykte fra ditt ansikt?

          

     8 Stiger jeg opp til himmelen, er du der,

          legger jeg meg i dødsriket, er du der.

          

     9 Tar jeg soloppgangens vinger

          og slår meg ned der havet ender,

          

    10 da fører din hånd meg også der,

          din høyre hånd holder meg fast.

          

    11 Jeg kan si: «La mørket skjule meg

          og lyset omkring meg bli natt.»

          

    12 Men mørket er ikke mørkt for deg,

          natten er lys som dagen, mørket er som lyset.

          

    13 For du har skapt mine nyrer,

          du har vevd meg i mors liv.

          

    14 Jeg takker deg for at jeg er så underfullt laget.

          Underfulle er dine verk, det vet jeg godt.

          

    15 Knoklene mine var ikke skjult for deg

          da jeg ble laget på hemmelig vis og vevd dypt i jorden.

          

    16 Dine øyne så meg da jeg var et foster.

          Alle dager er skrevet opp i din bok,

          de fikk form før én av dem var kommet.

          

    17 Dine tanker, Gud, er dyrebare for meg,

          summen av dem er ufattelig!

          

    18 Teller jeg dem, er de talløse som sand,

          blir jeg ferdig, er jeg ennå hos deg.

Liljen

Høsttanker

Høsten er kommet for alvor! Det merkes på temperaturen som kryper stadig nærmere null. Det merkes på mørket som korter inn dagene i begge ender. Det merkes på trærne som forbereder seg på kulda, med fargesprakende løvverk. Hele naturen legger seg liksom til ro: fuglekvitteret stilner, plantene slutter å gro, alt blir liksom så stille... Både vemodig og vakkert. En tid for å høste inn fra naturen. En tid for ettertanke, som om naturen minner oss om at livet også har sine årstider.

Når livets høst kommer, vet vi at vinteren er nær. Like så sikkert som livet, er også døden. Når livets vinter kommer, sovner vi alle inn. Heldigvis er ikke vinteren enden. Gud skaper en ny vår, der vi skal stå opp igjen for å leve med ham i evighet. 

Nydelige høstfarger innover Trondheimsfjorden i dag morges.

Studiesamling og venninnebesøk

Denne helga har jeg vært på tur sørover i Norge. Først var jeg på studiesamling i Halden. Jeg reiste med fly og tog, og var fremme i Halden sent torsdag kveld. Hele fredagen gikk med til studiesamlingen. Egentlig er studiet mitt et nettbasert studie, og samlingene er frivillige, men det har så langt vært veldig nyttig og lærerikt å delta. Vi har flinke lærere som setter ting i system, og gjør at jeg får nytt mot... Det er veldig mye arbeid og ganske tøft å studere språk alene, så jeg kommer nok til å reise på samlinger videre også.

På fredag kveld dro jeg med toget til Fredrikstad for å besøk ei veldig god venninne. Der var jeg til søndag morgen. Det er så hyggelig å få tilbringe litt tid sammen med henne. Her er vi på byvandring i Fredrikstad.

 Litt cappuccino og mocca kan man jo unne seg når gode venninner møtes.

Ikke en spurv til jorden

I går da jeg satt i stua og jobbet med studiene mine, fløy plutselig en liten fugl med full fart rett inn i vinduet. Jeg måtte legge fra meg bøker for å gå ut og se. Dessverre fant jeg fuglen død på bakken nedenfor vinduet.

Denne opplevelsen satte tankene mine i sving. Jeg tenkte på livet og døden, og på Jesu ord om ikke å bekymre seg for morgendagen. Herren har omsorg for alt som lever, ja, selv småspurvene sørger han for. Livet er så skjørt. I et øyeblikk er vi i live, og i det neste er vi ikke mer. Vi vet ingenting om morgendagen. Alt vi har er øyeblikket her og nå. Jeg kom også til å tenke på sangen "Ikke en spurv til jorden". Denne sangen har betydd mye for meg, spesielt i perioder når livet har vært vanskelig. Teksten på sangen står nedenfor bildene.

Ikke en spurv til jorden

Tekst: Ingeborg Prytz Fougner

Ikke en spurv til jorden 

uten at Gud er med.* 

Ikke en sjel mot døden 

uten hans kjærlighet! 

Ikke en blomst er visnet, 

ikke en tåre falt 

uten at Gud vet om det, 

han som er over alt. 

[* Matt 10, 29]

Tro det når stormen herjer 

bladløse vintertrær! 

Tro det når brenning bryter 

over de nakne skjær! 

Tro det når ubeskyttet 

midt i en kamp du står. 

Tro det når helt alene 

du med en smerte går.

Tro det når noe brister 

uten å vokse frem. 

Tro det når noen mister 

det som var alt for dem! 

Tro det når håp går under 

uten å reise seg: 

Ikke en spurv til jorden! 

Det er et ord til deg. 

Sangen finnes i flere melodiversjoner, og her kan du høre en av dem.