Romkake

Det er alltid greit å ha ei kake på lur i tilfelle man får uventet besøk når det er fridager. Fant ut at jeg måtte bake litt, selv om høyrehånda mi er ganske ubrukelig for tiden. Det ble romkake: ei nydelig kake som tåler å stå noen dager uten å bli ødelagt. Jeg har prøvd meg på flere kakebunner til romake tidligere, uten å bli helt fornøyd. Endelig har jeg funnet en oppskrift som jeg er fornøyd med. Her er den: 

 

 

Ingredienser:

5 egg

125 g sukker

125 g hvetemel

30 g smør

1 ts bakepulver

 

 

Sukkerlake til dynking av kaka:

150 g sukker

1 dl vann

1/2 sitron

1 ss brun rom

 

 

Framgangsmåte:

Smelt smøret og la det stå på benken og avkjøles. (30 g smør = 2 ss)

Bland egg og sukker i vannbad og rør av og til inntil sukkeret har løst seg opp.

Ta ut av vannbadet og pisk eggblandingen luftig.

Bland bakepulver i melet og sikt melet inn i eggblandingen mens du vender forsiktig sammen.

Ta et par dl av denne blandingen og bland i smøret.

Når det er gjort, vendes dette igjen inn i hele blandingen. På denne måten er det lettere at smøret fordeler seg i hele deigen.

Ha deigen over i en smurt springform.

Stek midt i ovnen ved 170 grader i cirka 35 minutter.

Snu kaken forsiktig mot et bakepapir, og la stå opp-ned i springformen til den er avkjølt. Dette er viktig for å holde kakebunnen saftig.

Del kaken og dynk hver del godt med sukkerlaken. Delene kan med fordel stå ei stund å hvile i kjøleskapet, før kaken gjøres helt ferdig.

Fyll kaken med romkrem og pynt med melis. For oppskrift på hjemmelaget romkrem, se her.

 

 

Min kakepynt ble venstrehåndsarbeid denne gangen.

Operert til påske

I går ble jeg operert i høyre arm, så nå sitter jeg med armen høyt og i bandasje, og skal holde den mest mulig i ro en tid framover. Ikke enkelt når man er høyrehendt, men når man må, er det allikevel utrulig hva man greier med en venstrearm. Det blir nok ingen skitur på meg i påska...

Her kan du lese mer om diagnose og operasjonen.

Ny vår

I dag fikk jeg blåveis på døra. Svigermor hadde vært ute og gått tur, og funnet årets første-. Herlig med vår!

Kanelsnurrer

Det hender at jeg får "bakeånden" over meg, og lager noe ekstra til f.eks. formiddagsmaten. Denne gangen ble det kanelsnurrer. De er enkle å lage, smaker godt, og restenen kan fryses ned og tas frem hvis det kommer uventede gjester. Her er oppskriften jeg bruker:
1 pk. gjær
1 kg. hvetemel
200 g smør
5 dl. melk
1 ts. salt
2 dl. sukker
2 ts. kardemomme

Fremgangsmåte:
Ha alt det tørre i en bakebolle. Jeg bruker tørrgjær, og da er det bare å ha dette oppi sammen med de øvrige ingrediensene med en gang. Smelt smøret og tilsett melken. Varm dette til det er fingervarmt.(Hvis du foretrekker fersk gjær, må du løse den opp i litt av den fingervarme væsken.) Hell væsken oppi det tørre og elt alt godt sammen, helst i en kjøkkenmaskin. Bruk god tid til eltingen. Deigen skal være smidig, og slippe bakebollen lett.
Dekk bakebollen og sett den til heving på et lunt sted i ca. 45 minutter.

Når deigen er ferdig hevet, skal den kjevles ut til en rektangulær leiv, ca. 1 cm tykk. Smør godt med smør oppå leiven og strø oppå med sukker og kanel.

 Brett deigen i to på langs, slik at smøret blir inni. (Du kan selvfølgelig også rulle deigen sammen, hvis du heller vil ha de tradisjonelle kanelsnurrene)

Skjær tynne strimler fra enden.

Snurr og tvinn disse sammen, legg skjøtene under og plasser dem på et bakepapirkledd brett.

La snurrene heve ca. 20-30 minutter. Pensle dem med sammenpisket egg og strø med perlesukker.

Kanelsnurrene stekes midt i ovnen ved 210 grader i 12 - 15 minutter. Så er det bare å servere med kaffe eller melk ved siden av. Jeg for min del foretrekker melk.

Gjenbruk av julekaker

I dag har jeg bakt brød. På denne tida av året har jeg gjerne igjen litt av julebaksten som ikke er blitt spist opp. Småkakene holder seg jo lenge, men de smaker liksom ikke så godt nå. Derfor malte jeg opp litt av kakene og hadde oppi brøddeigen. Det ble brune pinner for anledningen. Jeg brukte litt mer væske enn jeg vanligvis gjør, ellers brukte jeg den vanlige oppskriften. Brødene ble ekstra gode, og skorpen fikk litt julekakesmak. Vet ikke om disse brødene er spesielt sunne, men gjenbruk av julekaker må ihvertfall være miljøvennlig. Bedre enn å kaste dem. Jeg husker at mamma pleide å gjøre det samme, og har nok plukket opp dette tipset fra henne.

Venninnetur til Latvia

I går kom jeg hjem igjen, etter noen dager i Latvia sammen med ei venninne. Vi bodde på et spa-hotell i en liten by som het Jurmale, 25 km fra Riga. Joda, vi benyttet oss selvfølgelig av hotellets spa, og ble både knadd og dradd... I tillegg var vi i gamlebyen i Riga to dager. Det var veldig greit å reise med tog mellom Jurmala og Riga. Det tok ca. en halv time. Vi var veldig fornøyde med å bo i Jurmala: En sjarmerende, rolig småby med kort avstand til det meste. Anbefales! Tror nok at jeg kommer til å reisen dit igjen.

 

 

Tur langst den flotte sandstranda i Jurmala. Dessverre var det alt for kaldt for en dukkert. Forresten var sjøen frosset, men med isborr hadde det kanskje gått...

 Noe av det vi kjøpte på det store markedet i Riga.

 Vi måtte jo også prøve mat fra det Latviske kjøkken. Her er det stuede poteter med skinke og sopp. Ganske godt, faktisk.

 Denne desserten spiste vi på en restaurant i Jurmala: Majorienhoff. Det er sjokoladefontdant med is. Helt hhimmelsk!

Liten storsjarmør

Nå har Bella vært hos oss over en uke, og hun sjarmerer oss i senk. Det er veldig koselig med valp! Joda, litt arbeid er det jo, med hun er svært lærevillig og tar ting fort. Så er vi jo så heldige at vi har Mira som hjelper oss. Hun har tatt på seg oppdragerrollen, og er både tålmodig og flink. Fine hunder vi har!

Her er Bella blitt plassert oppi ei tomeske(Solfrokost). Passer akkurat :-)

 Her spiser de to hundene våre lørdagsgrøt sammen. Er de ikke fine?

Bella

Lille Bella er endelig kommet hit til oss, og det er så koselig med valp igjen. Hun er bare skjønn! Så langt ser det ut som om hun er en veldig rolig hund. Vi var veldig spente på reaksjonen til Mira, den gamle hunden vår. Hun var litt skeptisk i starten, men virker mer nyssgjerrig etterhvert. Jeg tror det er bra for dem å være to. Her er noen bilder av valpen og de to hundene sammen. Er de ikke flotte?

Valp

Så har vi endelig bestemt oss for å få en ny valp. Vår Walter døde jo dessverre i høst, og Mira er gammel og en del syk. Både hun og vi synes det ble stille etter Walter, så derfor blir det altså en ny valp. Den er selvfølglig av samme rase som Mira og Walter: Langhåret dvergdachs. Finnes ikke noen annen hund(sitat: Ola). Den  nye valpen må hentes i Rogaland, så det blir en kort helgetur på meg til Stavanger. Valpen er en tispe som skal hete Bella. Vi får henne allerede på mandag! Er hun ikke søt?

God jul!

Så er julaften endelig kommet! Her skal vi feire jul sammen med familien her hjemme. Familien, dvs. svigermor og svigerfar, sønn, svigerdatter og det lille barnebarnet vårt, Edward, i tillegg til meg og Ola. Det blir kjempekoselig. Ønsker alle lesere av bloggen min en riktig god og velsignet julehøytid med den fineste julesangen jeg vet: Mitt hjerte alltid vanker i Jesu føderom sumget av Ingebjørg Bratland.