Det er skjærtorsdag i dag, og selve påskehøytiden har begynt. Den kristne påsken feires til minne om Jesus som ofret seg selv for verden. På skjærtorsdag spiste Jesus sitt siste måltid sammen med disiplene. Måltidet startet med at disiplene kranglet om hvem som skulle være tjener og vaske føttene deres. Det endte med at Jesus tok denne rollen. Jeg kan tenke meg at det ble ganske stille blant dem, Ja, de følte seg nok sikkert ganske skamfulle. En av disiplene, Peter, ville til og med nekte Jesus å vaske føttene hans. Da Jesus var ferdig sa han at det han hadde gjort var et eksempel til etterfølgelse: Vær hverandres tjenere!
Skjærtorsdagen er mest kjent for innstiftelsen av nattverden som brukes i alle kirker rundt omkring i hele verden for å minnes Jesu offerdød. Her er bibelteksten(Lukas 22, 14 - 20):
14 Da tiden var inne, tok Jesus plass ved bordet sammen med apostlene. 15 Og han sa til dem: «Jeg har lengtet inderlig etter å spise dette påskemåltidet med dere før jeg skal lide. 16 For jeg sier dere: Aldri mer skal jeg spise påskemåltidet før det har fått sin fullendelse i Guds rike.» 17 Så tok han et beger, ba takkebønnen og sa: «Ta dette og del det mellom dere. 18 For jeg sier dere: Fra nå av skal jeg aldri mer drikke av vintreets frukt før Guds rike er kommet.» 19 Så tok han et brød, takket og brøt det, ga dem og sa: «Dette er min kropp, som gis for dere. Gjør dette til minne om meg.» 20 Likeså tok han begeret etter måltidet og sa: «Dette begeret er den nye pakt i mitt blod, som blir utøst for dere.
Jesus kjente disiplene sine godt, og han visste at en av dem hadde planer om å forråde ham. Dette nevnte han ved bordet. Judas forsvant like etterpå, og gikk til prestene for å angi Jesus. Prestene ønsket Jesus av veien, og betalte Judas 30 sølvpenger for oppdraget.
Jeg har tenkt en del på Judas. Jeg lurer på om han skjønte hva han gjorde da. Hvor fortvilet måtte han ikke bli når det gikk opp for ham? Det står i Bibelen at han gikk tilbake til prestene senere og ville levere tilbake pengene, men det var for sent. Jesus var allerede anholdt. I fortvilelse gikk Judas bort og hengte seg.
Etter måltidet gikk Jesus og disiplene til Getsemane-hagen for å be. Jesus visste hva som skulle skje, og bad i dødsangst til Gud: Far, hvis det er mulig, så la denne kalk gå meg forbi. Skje din vilje, ikke min. Like etterpå kom soldater for å pågripe ham. Judas viste dem vei. Jesus ble tatt til fange og ført frem for prestene. Der ble han forhørt og gjort narr av, men selv åpnet han ikke sin munn.
Disiplene ble redde da Jesus ble tatt, og de fleste av dem rømte. Peter fulgte etter soldatene på avstand. På forhånd hadde han sagt til Jesus at om alle forlot ham, ville ikke han gjøre det. Jesus visste at Peter også ville fornekte ham: Før hanen galer, skal du fornekte meg tre ganger. Det stemte. Peter ble gjenkjent av tjenestefolket i borgen der Jesus var. De spurte ham om han ikke var en av Jesu etterfølgere. Peter nektet tre ganger, og til slutt bannet han på at han ikke kjente Jesus. Da gol hanen, og Peter mintes Jesu ord.
Noen ganger har jeg tenkt: Så falske og feige Jesu venner var. Men etter som tiden har gått har jeg innsett at jeg ikke er bedre selv. Kanskje ville jeg ha reagert på samme måte? Det var jo nettopp derfor Jesus gjorde det han gjorde: For min feighet, svakheter og svik. Jeg trenger nåden. Jeg trenger frelse fra meg selv. Det var vel det Gud så da han ofret sin sønn. I sangen Kyrie(over) får Bjørn Eidsvåg fram dette poenget veldig godt.
