søndag 14. november 2010
Farsdag...
Så er det farsdag. Litt rart med slike dager uten pappa. Heldigvis har jeg en snill svigerfar og en flott ektemann som kan feires. Ola fikk kaffe på senga i dag. Det satte han pris på. Vanligvis er det han som våkner først. Han har jo fjøs og er vant til å stå opp tidlig. Men i dag hadde han fjøsfri, og fikk streng beskjed om å ligge. Fint med en slik dag der vi kan vise takknemlighet til alle fedre, og ikke minst til ham som er alles Far: http://www.youtube.com/watch?v=eIh2gnlHP-U&feature=related
tirsdag 9. november 2010
Glimt av Gud
Jorden er stappfull av himmel.
Gud brenner i hver eneste busk.
Men bare den som ser det
tar av seg skoene -
de andre bare sitter der
og plukker bjørnebær.
(Elizabeth Barrett Browning)
Gud brenner i hver eneste busk.
Men bare den som ser det
tar av seg skoene -
de andre bare sitter der
og plukker bjørnebær.
(Elizabeth Barrett Browning)
søndag 7. november 2010
Noen tanker om snø...
I går morges da jeg våknet var det hvitt ute på bakken. Det har snødd en god del både i går og sist natt, så nå er det faktisk ordentlig julekortstemning. Litt tidlig, kanskje, men været i Trøndelag kan være ganske uberegnelig. Jeg tviler på at denne snøen blir liggende fram til jul.
Den fine, hvite snøen som daler ned, dekker over og skjuler rusk og rask. Alt det som jeg ikke rakk å rydde bort før snøen kom: nedfallsløv, nettingen over jordbærplantene, hundeskit i hagen... Det vises ikke, og overflata ser ren og fin ut. Men jeg vet det er der fortsatt, og når snøen forsvinner kommer det til syne igjen.
På samme måte som snøen skjuler det som jeg ikke har ryddet i hagen min før vinteren kom, er vi mennesker ofte flinke til å skjule våre synder under et perfekt ytre: misunnelse, baktalelse, løgn... Ja, for det er jo dette som kalles synd. Jeg pynter på fasaden og håper at ingen skal oppdage hva som bor inni meg. For det kan noen ganger virke umulig og uoverkommelig å rydde opp i dette gamle skrotet. Jeg vet hvordan det helst skal være. Ja, det er enkelt å fortelle andre hvordan de bør være eller påpeke andres feil, men når det kommer til meg selv, makter jeg det liksom ikke.
Det finnes heldigvis hjelp å få. Bibelen sier: Men dersom vi vandrer i lyset, slik han selv er i lyset, da har vi fellesskap med hverandre, og blodet fra Jesus, hans Sønn, renser oss for all synd (1. Joahnnes 1,7). Videre i samme kapitlet står det: Sier vi at vi ikke har synd, da bedrar vi oss selv, og sannheten er ikke i oss. Men dersom vi bekjenner våre synder, er han trofast og rettferdig, så han tilgir oss syndene og renser oss for all urett. Å vandre i lyset må altså bety det samme som å bekjenne eller innrømme det gale jeg har gjort. Dersom jeg bekjenner mine synder for Gud, innrømmer at jeg ikke strekker til, ikke greier å leve opp til Guds ideal, blir jeg altså fri fra all synd - ren på grunn av Jesus. Det høres fantastisk ut! Nesten for godt til å være sant.
En dag når livet på jorda er over, skal jeg stå fram for Gud. Da vil alt det som skjuler seg på innsiden komme til syne. En fin fasade strekker ikke lenger til. Det er kun det som bor inne i meg som betyr noe. Jeg trenger hjelp for å framstå ren og verdig når den dagen kommer. Jeg klarer det ikke selv, derfor er mitt eneste alternativ å stole på det som står i skriftordet: Vandre i lyset slik at Jesus, Guds sønns blod kan rense meg fra all synd. Jeg trenger en slik renselse daglig. Takk, gode Gud at du har gjort det så enkelt og tilgjengelig for alle!
Ren og rettferdig: http://www.youtube.com/watch?v=7hhIvSayIGw&feature=related
Den fine, hvite snøen som daler ned, dekker over og skjuler rusk og rask. Alt det som jeg ikke rakk å rydde bort før snøen kom: nedfallsløv, nettingen over jordbærplantene, hundeskit i hagen... Det vises ikke, og overflata ser ren og fin ut. Men jeg vet det er der fortsatt, og når snøen forsvinner kommer det til syne igjen.
På samme måte som snøen skjuler det som jeg ikke har ryddet i hagen min før vinteren kom, er vi mennesker ofte flinke til å skjule våre synder under et perfekt ytre: misunnelse, baktalelse, løgn... Ja, for det er jo dette som kalles synd. Jeg pynter på fasaden og håper at ingen skal oppdage hva som bor inni meg. For det kan noen ganger virke umulig og uoverkommelig å rydde opp i dette gamle skrotet. Jeg vet hvordan det helst skal være. Ja, det er enkelt å fortelle andre hvordan de bør være eller påpeke andres feil, men når det kommer til meg selv, makter jeg det liksom ikke.
Det finnes heldigvis hjelp å få. Bibelen sier: Men dersom vi vandrer i lyset, slik han selv er i lyset, da har vi fellesskap med hverandre, og blodet fra Jesus, hans Sønn, renser oss for all synd (1. Joahnnes 1,7). Videre i samme kapitlet står det: Sier vi at vi ikke har synd, da bedrar vi oss selv, og sannheten er ikke i oss. Men dersom vi bekjenner våre synder, er han trofast og rettferdig, så han tilgir oss syndene og renser oss for all urett. Å vandre i lyset må altså bety det samme som å bekjenne eller innrømme det gale jeg har gjort. Dersom jeg bekjenner mine synder for Gud, innrømmer at jeg ikke strekker til, ikke greier å leve opp til Guds ideal, blir jeg altså fri fra all synd - ren på grunn av Jesus. Det høres fantastisk ut! Nesten for godt til å være sant.
En dag når livet på jorda er over, skal jeg stå fram for Gud. Da vil alt det som skjuler seg på innsiden komme til syne. En fin fasade strekker ikke lenger til. Det er kun det som bor inne i meg som betyr noe. Jeg trenger hjelp for å framstå ren og verdig når den dagen kommer. Jeg klarer det ikke selv, derfor er mitt eneste alternativ å stole på det som står i skriftordet: Vandre i lyset slik at Jesus, Guds sønns blod kan rense meg fra all synd. Jeg trenger en slik renselse daglig. Takk, gode Gud at du har gjort det så enkelt og tilgjengelig for alle!
Ren og rettferdig: http://www.youtube.com/watch?v=7hhIvSayIGw&feature=related
fredag 5. november 2010
Mammas 75årsdag som ikke ble noe av...
I dag ville mamma ha fylt 75 år. Hun forlot oss også så alt for tidlig. Snille, oppofrende mamma, som alltid satte andre enn seg selv først. Jeg håper hun blir gjort stor ære på der hun er nå. Det har hun fortjent! Mamma var en særdeles kreativ person. Hun så muligheter og skjønnhet i alt. Hun lot seg ikke stoppe av vanskeligheter og motgang. Hun lærte meg så mye. Det var hun som lærte meg å spille de første grepene på gitar. Hun viste meg hvordan jeg skulle sy og bake, og hun vekket interessen for hagearbeid og planter hos meg. Mamma var en utadvent og varm person som så menneskene bak maskene. Hun hadde en egen evne til å komme i kontakt med nye mennesker, og viste spesielt omsorg for dem som andre hadde gitt opp. Hun hadde et stort hjerte fullt av kjærlighet: ei stor, lita dame som har satt spor etter seg på mange måter. Mest av alt var mamma glad i sin Herre og Frelser Jesus Kristus. Hun brukte mye tid sammen med ham, i bønn for alle oss som hun var så glad i. Jeg er sikker på at hennes bønner virker fortsatt. Mamma, du er et forbilde for meg på så mange måter. Jeg savner deg så, og skulle ønske at du fortsatt var her. På gjensyn!
Jag har hört om en stad: http://www.youtube.com/watch?v=bZCxnLdTva8
Jag har hört om en stad: http://www.youtube.com/watch?v=bZCxnLdTva8
torsdag 4. november 2010
Savn
I dag er det fire år siden min kjære pappa døde. Jeg savner ham fortsatt veldig. Det er rart at en person som var så levnde og nær, plutselig bare er borte. Det er så mye jeg gjerne skulle ha snakket med ham om. Han var så vis og hadde en fantastisk evne til å lytte. Jeg savner å ha ham å spørre til råds når livet er vanskelig og når jeg står overfor vanskelige valg. Jeg savner det lune, gode smilet, de kloke øynene og den varme humoren. Jeg savner å vite at han er der for meg uansett.

Hjemme i himlen: http://www.youtube.com/watch?v=s9h0sjd5n-0
tirsdag 2. november 2010
Lettvinte grovbrød
Så er det på tide å bake brød igjen. Grunnoppskriften jeg bruker er enkel og rask å lage. Og så kan den varieres litt etter smak og behag. Jeg bruker f.eks. å tilsette ekstra mye solsikkefrø og litt brødkrydder, men det er sikkert andre muligheter som også fungerer. Det er bare å prøve seg fram.
5 dl grov sammalt hvete
5 dl grov sammalt rug
2 dl solsikkekjerner
2 pk tørrgjær
1,5 ss salt
2 ss olje
2 ss sirup
1,6 l lunkent vann (det bør være varmere enn lunkent når du bruker tørrgjær)
Fremgangsmåte:
Bland alt godt sammen. Hell røren i fire smurte former (à 1,5 liter). Settes rett i KALD ovn.
Ovnen settes på 100 grader. Etter 30 min. skrus varmen opp til 230 grader.
Lykke til!
Ingredienser:
2 l hvetemel5 dl grov sammalt hvete
5 dl grov sammalt rug
2 dl solsikkekjerner
2 pk tørrgjær
1,5 ss salt
2 ss olje
2 ss sirup
1,6 l lunkent vann (det bør være varmere enn lunkent når du bruker tørrgjær)
Bland alt godt sammen. Hell røren i fire smurte former (à 1,5 liter). Settes rett i KALD ovn.
Ovnen settes på 100 grader. Etter 30 min. skrus varmen opp til 230 grader.
Så skal brødene steke i 45 min før de er ferdige.
mandag 1. november 2010
Det er makt i de foldede hender
Her kommer en nydelig sang skrevet av Trygve Bjerkrheim
og sunget av en av mine favorittartister Sigvart Dagsland.
søndag 31. oktober 2010
Lys i mørket
I går var jeg på Lys i mørket-konsert i Olavshallen i Trondheim. Det var kirkens bymisjon som stod som arrangør. Rune Larsen var konferansier og flere kjente artister deltok. Hadde egentlig ikke så store forventninger til konserten, men ble positivt overrasket. Konserten startet kl. 19.30 og varte til over kl. 22.00, med en pause midt inni. Det var stigning i programmet, og hele konserten avsluttet med at alle artistene sang velsignelsen. Sangen kan du høre her (Oslo Gospel Choir). Det som gjorde sterkest inntrykk på meg var da Hanne Krogh sang den siste sangen Gustav Lorentzen skrev: Alle gode ting er tre. Finner den ikke på youtube, men den kommer vel etterhvert. Siste verset av sangen overrasket meg, og jeg må innrømme at tårene kom. Jeg tror faktisk at denne konserten er en av de som har gitt meg mest. Vanskelig å beskrive med ord.
lørdag 30. oktober 2010
Jeg så Jesus...
Han hadde på seg olabukse og en gammel skjorte.
Men det var Jesus.
Jeg skjønte det på smilet hans.
Jeg så Jesus på søndag.
Han underviste i søndagsskolen.
Han snakket ikke høyt eller brukte lange ord.
Men jeg kunne se at han trodde det han sa.
For et lite øyeblikk lignet han på søndagsskolelæreren min.
Men det var Jesus.
Jeg skjønte det på den kjærlige stemmen hans.
Jeg så Jesus i går.
Han var på sykehuset og besøkte en venn som var syk.
De ba stille sammen.
For et lite øyeblikk lignet han på broder John.
Men det var Jesus.
Jeg skjønte det på tårene i øynene hans.
Jeg så Jesus i morges.
Han var på kjøkkenet og laget frokosten min
og en deilig matpakke til lunsj.
For et lite øyeblikk lignet han på min mor.
Men det var Jesus.
Jeg kunne kjenne kjærligheten fra hjertet hans.
Jeg ser Jesus overalt,
Han trøster de syke,
Inviterer folk hjem,
Er vennlig mot innflyttere og fremmede.
Og for et lite øyeblikk tror jeg han er noen jeg kjenner.
Må noen få se Jesus i deg i dag.
Han var oppe på kirketaket.
Han var alene og jobbet hardt.
For et lite øyeblikk lignet han en av våre medlemmer.Men det var Jesus.
Jeg skjønte det på smilet hans.
Jeg så Jesus på søndag.
Han underviste i søndagsskolen.
Han snakket ikke høyt eller brukte lange ord.
Men jeg kunne se at han trodde det han sa.
For et lite øyeblikk lignet han på søndagsskolelæreren min.
Men det var Jesus.
Jeg skjønte det på den kjærlige stemmen hans.
Jeg så Jesus i går.
Han var på sykehuset og besøkte en venn som var syk.
De ba stille sammen.
For et lite øyeblikk lignet han på broder John.
Men det var Jesus.
Jeg skjønte det på tårene i øynene hans.
Jeg så Jesus i morges.
Han var på kjøkkenet og laget frokosten min
og en deilig matpakke til lunsj.
For et lite øyeblikk lignet han på min mor.
Men det var Jesus.
Jeg kunne kjenne kjærligheten fra hjertet hans.
Jeg ser Jesus overalt,
Han trøster de syke,
Inviterer folk hjem,
Er vennlig mot innflyttere og fremmede.
Og for et lite øyeblikk tror jeg han er noen jeg kjenner.
Men det er alltid Jesus.
Jeg skjønner det på den måten han tjener andre.
fredag 29. oktober 2010
Høst
Så er høsten her
Regndråpene tasser på vinduet
Temperaturen kryper nedover
Blomster og trær legger av seg sin fagre pryd
De inntar hvilestilling
Noen samler kraft til en ny vår,
mens andre visner
for aldri mer å blomstre igjen
Vemodet siger inn i sjelen
Det forteller meg at høsten er en del av livet
En del av alt som lever.
Høsten er tiden for å gå til hvile
Hvile
Inntil vi våkner
Til en ny vår!
Abonner på:
Innlegg (Atom)