Liljen

Høsttanker

Høsten er kommet for alvor! Det merkes på temperaturen som kryper stadig nærmere null. Det merkes på mørket som korter inn dagene i begge ender. Det merkes på trærne som forbereder seg på kulda, med fargesprakende løvverk. Hele naturen legger seg liksom til ro: fuglekvitteret stilner, plantene slutter å gro, alt blir liksom så stille... Både vemodig og vakkert. En tid for å høste inn fra naturen. En tid for ettertanke, som om naturen minner oss om at livet også har sine årstider.

Når livets høst kommer, vet vi at vinteren er nær. Like så sikkert som livet, er også døden. Når livets vinter kommer, sovner vi alle inn. Heldigvis er ikke vinteren enden. Gud skaper en ny vår, der vi skal stå opp igjen for å leve med ham i evighet. 

Nydelige høstfarger innover Trondheimsfjorden i dag morges.

Studiesamling og venninnebesøk

Denne helga har jeg vært på tur sørover i Norge. Først var jeg på studiesamling i Halden. Jeg reiste med fly og tog, og var fremme i Halden sent torsdag kveld. Hele fredagen gikk med til studiesamlingen. Egentlig er studiet mitt et nettbasert studie, og samlingene er frivillige, men det har så langt vært veldig nyttig og lærerikt å delta. Vi har flinke lærere som setter ting i system, og gjør at jeg får nytt mot... Det er veldig mye arbeid og ganske tøft å studere språk alene, så jeg kommer nok til å reise på samlinger videre også.

På fredag kveld dro jeg med toget til Fredrikstad for å besøk ei veldig god venninne. Der var jeg til søndag morgen. Det er så hyggelig å få tilbringe litt tid sammen med henne. Her er vi på byvandring i Fredrikstad.

 Litt cappuccino og mocca kan man jo unne seg når gode venninner møtes.

Ikke en spurv til jorden

I går da jeg satt i stua og jobbet med studiene mine, fløy plutselig en liten fugl med full fart rett inn i vinduet. Jeg måtte legge fra meg bøker for å gå ut og se. Dessverre fant jeg fuglen død på bakken nedenfor vinduet.

Denne opplevelsen satte tankene mine i sving. Jeg tenkte på livet og døden, og på Jesu ord om ikke å bekymre seg for morgendagen. Herren har omsorg for alt som lever, ja, selv småspurvene sørger han for. Livet er så skjørt. I et øyeblikk er vi i live, og i det neste er vi ikke mer. Vi vet ingenting om morgendagen. Alt vi har er øyeblikket her og nå. Jeg kom også til å tenke på sangen "Ikke en spurv til jorden". Denne sangen har betydd mye for meg, spesielt i perioder når livet har vært vanskelig. Teksten på sangen står nedenfor bildene.

Ikke en spurv til jorden

Tekst: Ingeborg Prytz Fougner

Ikke en spurv til jorden 

uten at Gud er med.* 

Ikke en sjel mot døden 

uten hans kjærlighet! 

Ikke en blomst er visnet, 

ikke en tåre falt 

uten at Gud vet om det, 

han som er over alt. 

[* Matt 10, 29]

Tro det når stormen herjer 

bladløse vintertrær! 

Tro det når brenning bryter 

over de nakne skjær! 

Tro det når ubeskyttet 

midt i en kamp du står. 

Tro det når helt alene 

du med en smerte går.

Tro det når noe brister 

uten å vokse frem. 

Tro det når noen mister 

det som var alt for dem! 

Tro det når håp går under 

uten å reise seg: 

Ikke en spurv til jorden! 

Det er et ord til deg. 

Sangen finnes i flere melodiversjoner, og her kan du høre en av dem. 

Halden

Så er to dager studiesamling i Halden over, og jeg er på tur hjem igjen. Jeg har nok kjørt forbi denne byen for en del år tilbake, men ikke gått rundt og sett meg om. Nå har jeg endelig fått tid til det, og inntrykket er svært positivt. Virkelig en småkoselig, liten by! Festningen som ligger og vokter byen, gir en følelsen av historisk magi og kontakt med svunne tider. Ja, Halden besøker jeg gjerne igjen.

Her er et bilde av byen, tatt fra festningen i går kveld.

Og her er festningen, fotografert fra byen i ettermiddag.

Og til slutt må jeg ta med denne flotte erklæringen, som jeg så i et blomsterbed da jeg spaserte fra Høyskolen og ned til byen i ettermiddag: Gud med oss!

Reise med tog

Tyskstudiene mine starter i dag, og i går reiste jeg til Halden for å være klar og på plass. Egentlig er det et nettbasert studie jeg begynner på, men noen samlinger er det allikevel, og da er altså studiestedet Høgskolen i Østfold. Det er ganske langt å reise fra Trondheim til Halden med tog, så jeg bestemte meg for å kjøpe komfort-billett. Vet ikke om komforten var bedre enn ved vanlig billett, og kaffe-, te- og avistilbudet benyttet jeg meg ikke av, men det var veldig greit å ha strømuttak og internett på hele turen. Ikke noe problem å reise langt med tog da. Det kostet bare 90 kroner ekstra, og det var det verd. Å reise med tog er en behagelig måte å reise på. Det var stille og rolig, og masse fint å se, med et landskap som forandret seg utenfor vinduet hele tiden. Joda, en sånn reise kan jeg godt gjøre igjen. Her er utsikten over en del av Mjøsa.

På hjemreisa blir det natt-tog med sovekupé for meg. 

Sommeren går mot slutten

Så er sommerferien over, og et nytt arbeidsår er begynt. Det er både litt vemodig og godt på samme tid. På arbeid er det hyggelig å treffe igjen kolleger, og komme gang og i riktig rytme igjen. De mørke, varme sommerkveldene på denne tida innbyr til masse hygge, gjør godt for kropp og sjel, og er gode minner å ta med seg inn i vinterhalvåret. De må nytes, om man har tid eller ikke, med ild på utepeisen, levende lys og kanskje et pledd rundt skuldrene...

Allikevel er det vemodig når sommeren er på hell, og man går mot kaldere og mørkere tider. Vemodig at tiden flyr avsted, og det er umulig å stoppe den, ikke en gang et sekund. Vemodig at ennå en sommer renner ut i historien, og at det er et helt år til neste gang. Vemodig at man blir litt eldre for hver ny sommer... Vil liksom ikke gi helt slipp på denne fine årstida. Synes Höstvisa beskriver det så vemodig og vakkert. (Klikk på linken, så kommer du videre til sangen).

Fartsbot

I går skjedde det... For første gang i mitt liv har jeg fått fartsbot! Ola og jeg var på tur til tannlegen på Levanger. Endelig hadde vi mannet oss opp til å dra dit, etter mange år uten undersøkelse av tennene. Ola kjørte bilen til vi kom til Skarnsundbrua. Han var trøtt, og derfor skulle jeg kjøre videre. Jeg kjørte som vanlig, og prøvde å holde fartsgrensene. Rett før oss kjørte en bil av akkurat samme merke og farge. Det var en eldre dame som kjørte fort! Hun passerte flere biler foran, og forsvant fort ut av syne. Da vi kjørte ut på E6 ved Røra, så vi at den eldre dama lå rett foran oss igjen. "Hun må ha gjort et stopp", sa jeg til Ola. Vi hadde fulgt køen, og ikke kjørt fortere enn de vi kjørte sammen med.

Noen hundre meter lenger fremme ble jeg vinket inn av politiet, mens den eldre damen fikk kjøre videre. Det vil si, han vinket inn begge bilene, men det så ut som om han nølte litt da han så at de var like. Så fikk den eldre damen kjøre(hun som virkelig hadde råkjørt hele veien!), mens jeg måtte ta straffen. Det var altså radarkontroll, og jeg hadde kjørt i 76 km/h i 60-sonen, ble det påstått. Selvfølgelig måtte jeg godta boten, men jeg sitter igjen med følelsen av at jeg tok straffen for noen andre... Lurer på om det går an at de tar feil bil? Jeg ble altså 4200 kroner fattigere og fikk tre prikker i sertifikatet. Surt! Har nok kjørt fort mange ganger tidligere, så sånn sett fortjener jeg sikkert boten, men dette smakte ikke godt.

Etter denne opplevelsen, orket jeg ikke noe tannlegebesøk. Ola tok timen sin, men jeg dro hjem med uforrettet sak. Syntes jeg hadde kastet bort nok penger den dagen. Spørs om det går nye 15 år til neste gang jeg manner meg opp til å dra til tannlegen...

Hjemme igjen

Berlin-oppholdet er over for denne gangen. Det både interessant og utfordrende, og så fikk jeg praktisert litt  tysk, og det var jo hovedpoenget. Synes selv at jeg var ganske tøff som reiste alene på tre-ukers språkskole i Berlin. Tror egentlig at jeg hadde godt av å utfordre meg selv litt på denne måten. Når man ikke prøver nye ting, begrenser man seg selv, og tror til slutt at man ikke kan. Tror nok at Berlin får besøk av meg igjen, og kanskje blir det mer språkskole på meg neste sommer... Vi får se. 

Uansett, nå er jeg hjemme igjen. Det er jo alltid godt å komme hjem, etter å ha vært ute og reist. Borte bra, men hjemme best, heter det. Ikke minst, var det godt å komme hjem til min kjære mann. Skulle gjerne hatt ham med til Berlin, men det ble vanskelig, med en gård som må passes. 

Har kjøpt med noen bøker for å fortsette og lære tysk. Og så starter jeg med videreutdanning i tysk ved Høyskolen i Østfold i slutten av august. Studiene er nettbasert, og jeg tar et årsstudie over to år. Har fått noe permisjon fra jobben for å studere. Det blir spennende.

Siste kveld i Berlin

I morgen reiser jeg hjem igjen, etter tre uker her i Berlin. Det har vært tre interessante og lærerike uker. Jeg har blant annet møtt mange spennende mennesker fra hele verden. I klassen min på språkskolen var vi 12 elever, med noe utskifting underveis. Det var folk fra Russland, Tsjekkia, Slovakia, Slovenia, Kroatia, Sveits, Frankrike, Nederland, Kina/USA, Australia og Sverige, i tillegg til meg fra Norge. Jeg har selvfølgelig lært en god del tysk også mens jeg har vært her. Joda, jeg er godt fornøyd med oppholdet her. Berlin er en by som er verd et besøk eller to... Tror nok at jeg kommer hit igjen.

I ettermiddag tok jeg meg en siste tur til Kreutzberg, og var blant annet på det tyrkiske markedet der. Hyggelig og bare gå og kikke, se på folkelivet og kjenne atmosfæren. Her er noen bilder fra dagens tur.

Fra det tyrkiske markedet...

 En liten rest fra Berlinmuren.

 U-bahn har blitt flittig brukt mens jeg har vært her. Dette er "min" stasjon.