Pynte til påske

Like koselig hvert år å finne fram gammel påskepynt. Hver enkelt ting har gjerne minner knyttet til seg. Her har jeg laget meg et påsketre av sibirkornell fra hagen. Treet har jeg pyntet med egg og kyllinger.

Noen av eggene er pyntet med ull. Det var mamma og jeg som laget dem sammen for 4 år siden. Gode minner!

Påsketreet er plassert på et bord foran speilet i gangen, sammen med en nydelig, gammel hane. Hanen har jeg arvet etter ei kjær svigerinne som gikk bort så alt for tidlig. Når jeg tar fram den staselige hanen, tenker jeg på Turid. Gode minner!

Her er årets egenproduserte kreasjon plassert på kjøkkenbordet. Den tar seg ikke så verst ut sammen med påskegult.

Denne hanen fant jeg faktisk på Nille! Syns den var veldig sjarmerende, så den har fått plass på salongbordet i stua.

...og til slutt en påskekylling som Aron, gutten min laget da han gikk på barneskolen. Nå er han blitt 21 år og voksen, men fortsatt er han gutten min. Det har blitt produsert en del påskekyllinger og påskeegg av ham opp gjennom årene, og det meste har jeg klart å berge. Veldig koselig å ta det fram og minnes!

Påskegås

Endelig har jeg fått laget meg en egen påskegås. Den kan for så vidt brukes til alle årstider for den har verken påskefarger eller noe annet som er spesielt knyttet til påske.

Hele gåsa, både kropp og klær er sydd i lin. Det er forresten ikke helt sant fordi beina og nebbet er i et annet kraftig stoff. Jeg fant nemlig ikke lin i den riktige fargen. Mønsteret til gåsa er hentet fra boka Påske med Tildas venner.



Enda et englekort

Her er det siste englekortet jeg har laget.

Kortet er brettet tredobbelt. Når den ene siden av kortet åpnes, ser det slik ut...

.... og når hele kortet åpnes ser det slik ut:

Endelig vår!

Endelig er våren kommet for fullt, og i dag fant jeg de første blåveisene. Det er et like stort under hver vår, når livet spirer på ny etter den lange vinteren. Dette året synes jeg vinteren har vart ekstra lenge. Desto artigere når de første vårblomstene kommer. Her er noen bilder jeg tok da jeg var ute og gikk i dag i strålende solkinn.

Og her er en link til den vakreste vårsangen jeg vet om.

Saftige sjokolademuffins med valnøtter

Jeg elsker valnøtter, og spesielt i kombinasjon med sjokolade. Siden jeg har fått meg nye kjøkkenmaskin, er det ekstra artig å bake. Prøvde meg på sjokolademuffins med valnøtter, og de ble faktisk virkelig gode. Her er oppskriften:
Ingredienser:

• 200 g smør
• 2 dl sukker
• 4 egg
• 2 ts bakepulver
• 3 ts vanljesukker
• 8 spisekjeer kakao(toppet)
• 4,5 dl. hvetemel
• 2 dl. kefir
• 150 g valnøtter

Pynt:

• 50 g. valnøtter

Fremgangsmåte:
Pisk mykt smør og sukker til smørkrem. Pisk inn eggene, ett om gangen. Sikt sammen de tørre ingrediensene, og rør alt sammen til en jevn røre. Ha i grovt hakkede valnøtter til slutt.

Fyll røren i muffinsformer(ca. 20 - 25). Pynt med valnøtter på toppen av hver muffins. Stek midt i ovnen ved 200 grader i 15 minutter.

Bon appetit!

Englekort

Jeg lager stadig noen nye kort, og ingen blir like. Det er jo artig å kreere nye versjoner. Her er to englekort jeg har laget.

Og slik ser dette kortet ut når det åpnes:

Her er det neste kortet:

...og innvendig:

Be med hele hånden

En prest besøkte en gammel dame som lå på sykehus. Da han nærmet seg sykesengen, så han at hun lå med øynene lukket, samtidig som hun med pekefingeren på den ene hånden rørte ved fingrene på den andre hånden, en av gangen.

Presten ville ikke forstyrre henne, men satte seg ved siden av sengen og ventet til hun var ferdig. Da hun etter en liten stund åpnet øynene, klarte han ikke å la være å spørre hva det var hun nettopp hadde gjort.

"Å", forklarte hun smilende, "jeg ba den bønnen mormoren min lærte meg for mange, mange år siden. Jeg holder høyrehånden slik at tommelen peker mot hjertet mitt. Da minner det meg på å be for dem som står meg nær.

Så kommer pekefingeren. Når jeg rører ved den, husker jeg å be for dem som peker ut veien for andre - lærere, ledere og foreldre for eksempel.

Langfingeren som kommer etterpå, er den største, så da ber jeg for de høytstående som må ta viktige beslutninger.

Fingeren som så kommer er den svakeste - du ser, den kan ikke stå opp på egen hånd. Når jeg rører  ved den, blir jeg minnet på å be for alle syke, svake og redde - alle dem som trenger støtte.

Til slutt kommer lillefingeren, sist og kanskje minst, men likevel viktig for hånden! Og den minner meg på å be for meg selv."

Bursdag

Så er dagen her og markerer at jeg er blitt et år eldre. Ja, ja, tiden går og det nytter ikke å stanse den. Egentlig liker jeg ikke å feire min egen bursdag. Syns det blir litt for mye oppmerksomhet. Hadde ikke planlagt noe selskap i dag, men bakte et par kaker i tilfelle noen skulle komme. Og, joda, det kom da noen og hjalp oss å spise dem. Jeg fikk forresten også en del blomster og gaver.Her er kortet jeg fikk av min kjære Ola:

Han serverte meg faktisk frokost på senga i dag, og kom med en nydelig orkide:

I tillegg fikk jeg to store pakker av ham: En kjøkkenmaskin og ny bærbar PC! Slå den!

Han må være verdens snilleste mann. Skjemmer meg helt bort.

Venninne-gave

I går fikk jeg pakke i posten. Så koselig! Det var fra min beste venninne. Hun hadde sikkert tenkt at den skulle være til bursdagen min, som er i morgen, men jeg greide selvfølgelig ikke å vente med å åpne pakken. Først hadde hun laget et nydelig kort til meg:

Inni pakken var det et par nydelige strømper i lilla: min farge. Hun kjenner meg godt!

Jeg gleder meg til å bruke strømpene. Kanskje blir det i morgen...

Tusen takk, kjære Miriam!

Oppbevarer for mobilladere og annet rot

I frustrasjon over mobiltelefoner og ladere som lå "overalt", spesielt på kjøkkenet, lagde jeg denne. Den henger ved siden av en stikk-kontakt, så det er bare å plugge inn laderen ved behov, og så legge den tilbake i lomma igjen etterpå...

Som bildet viser, har jeg nok ikke beregnet nok plass. Lommene er fylt opp. Sånn er det når man har en mann som samler på gammelt utstyr. Kanskje må jeg lage en ny og større. Jeg er dessverre redd for at lommene fylles opp uansett hvor store de lages.

Selvfølgelig ble det ku-stoff på lommene. Det hører i høyeste grad hjemme på en gård.